Skrevet av
Semilla
15.10.06
Så har jeg da omsider kommet i gang i Norsk pokermagasin. Ansatt fra 1.oktober og skal være journalist og ansvarlig for innholdet på nettsiden. Og jeg tror det blir gode dager. Ikke bare fordi det er et fint sted å jobbe. Heller ikke bare fordi jeg får skrive mye og jobbe med spillet som jeg bare blir mer og mer glad i. Nei, også fordi jeg kommer til å møte en bråte med bra mennesker. Det må jeg jo bare. Jeg har spilt rundt i litt forskjellige klubber nå, og hvor enn jeg kommer så er det den samme hyggelige og inkluderende tonen. Det tar ti minutter, så er man en del av gjengen. Jeg gleder meg til å bli kjent med en større del av det norske pokermiljøet, og jeg gleder meg til å følge de norske spillerne i internasjonal sammenheng.
Samtidig så er det med en viss ærefrykt jeg går i gang. Det er ikke få nettsteder som tilbyr pokerstoff, og det er mye bra der ute, også blant de norske sidene. Skal vi lykkes må vi være akkurat litt bedre enn de andre. Det er en spennende og samtidig fryktelig skummel oppgave å gå løs på. Akkurat passe skummel til å være gøy. Jeg merker godt at jeg er fersk pokerspiller og ikke har vært veldig aktiv i miljøet heller. Jeg kjenner jo ingen folk. Blir fort litt lost da, når jeg sitter her og skal finne ut hva vi skal presentere fremover. Så da er det bare å ta telefonen fatt da, og ringe de som kan sette meg i kontakt med de som det er lurt å kontakte for å få kontakt – om du skjønner…
Og samme uke som jeg skal gjøre meg litt kjent, så finner min egen avtroppende redaktør ut at han skal sette pokermediebransjen litt på plass gjennom bloggen sin. Og når han setter noe på plass, så gjør han det skikkelig. Folk blir ikke alltid så glade av det. Og de bra tingene som blir sagt, og komplimentene som blir gitt, er det slett ingen som legger merke til. Vi har nok ulik kommunikasjonsform, Raymond Njerve og jeg, men vi er ganske på linje i sak. Og om vi ikke hadde vært det, så hadde jeg allikevel likt bloggen. Vi trenger noen bråkebøtter som setter ting på dagsorden i denne bransjen også. Noen som sier ting som ingen vil høre, og setter lys på ting som ligger i gråsoner. Jeg håper han fortsetter med det når han ikke lenger er redaktør. Så får vi heller skjerpe oss vi som skal drive NPM, og sørge for å være best i klassen, også når det gjelder å holde alt vi gjør åpent for all verdens lyskastere.
Hmmm… tror jammen jeg befinner meg i et slags alvorsmodus, jeg. Det er ikke hver dag man bytter jobb og skal tenke i nye baner på nye ting. Det er ikke noe å spøke med og le av i det hele tatt faktisk. Det blir som å sette seg ved et finalebord i en litt større turnering med spillere man vet er gode. Man føler seg litt liten, men det er det neimen ingen som skal se. Man får spille de kortene man får utdelt med all den selvtilliten man kan greie å hente frem og se så trygg og sikker ut som bare mulig. Og får man ikke spillbare kort, så er det bare en ting å gjøre. Da må man bløffe pre og håpe på det beste.
Del denne artikkelen:
