Skrevet av
Semilla
19.02.07
I kveld har jeg virkelig fått erfare forskjellen på å være i storform ved pokerbordet, og å ikke være det. I den forrige turneringen jeg spilte live fikk jeg lite med gode kort. Men jeg var i godt humør og spilleformen var på topp. Da fungerer det meste, man vet når man skal gjøre moves og hvordan man skal komme seg av igjen. Da spilte jeg med de kortene jeg fikk, og de motstanderen fikk, og det fungerte som bare det.
I kveld fikk jeg en bråte gode starthender til å begynne med, men ikke treff med noen av dem. Og med redusert stack er det uansett vanskelig å spille T2, J3 og 94, men umulig er det ikke. Ikke om man er i pokerform. Men med en gryende influensa eller noe annet uff, så føles det ganske umulig. Tror jeg måtte hatt minst hus på alle flopper i dag om jeg skulle nærmet meg noe finalebord. For det går så tregt i hue. Greit nok at man kan ta seg tid til å tenke når man vurderer hvordan man skal spille en hånd. Men man kan ikke tenke lenge både før og etter flopp. Og man kan ikke egentlig ha mer lyst til å sove enn til å spille poker. Og hva motspilleren har? Glem det.
Så da ble det tidlig retrett i kveld. Og greit var det. Bedre å komme seg hjem, koke te, finne pledd og krype sammen i sofaen å synes synd på seg selv. Bra å ha egen blogg også, så har man et sted å syte litt over elendigheten. Dumt om man måtte la den helt gå ubemerket hen.
semilla
Del denne artikkelen:
