Nyhetsbrev signup:

NM 2007 - main event

Av LK Johannessen 

Hovedturneringen i NM startet strålende. Før det var gått en halvtime, var startstacken på 10.000 økt til 16.000. Dette skjedde i flere potter hvor disse to var de viktigste: Steinar Karlsen fra Oslo spillte opp til 200, fikk ett syn, og jeg synte med KTs i storeblind. Floppen kom Q-J-x uten farger. Jeg checket, Steiner beitet 400, fikk syn fra den tredjemann, - jeg synte også. Turn kom med nier, noe som gav meg nut straigh. Jeg valgte å checke, og begge de to andre checket bak meg. Etter blank river, gikk jeg ut og beitet 800. Begge synte, og kastet da jeg viste. I den andre hånden fikk jeg KK i UTG. Jeg spillte opp, Fuat Can var den første til å syne, og fikk tre andre med seg, blant annet Steinar Karlsen. Femveispott er ingen drømmesitusjon med KK. Potten var allerede 1.000 preflopp, og vi var fremdeles på nivå èn med blinde 25-50. Floppen kom dame høy med to hjerter. Jeg gikk ut i front med et bud på 700. Alle kastet utenom Steinar. Ny dame på turn. Nå valgte jeg å checke, til tross for flushedraget i bordet. Dette er kanskje svakt spill. På den ene siden tror jeg at jeg er best, - på den andre siden er jeg så svak at jeg ikke tåler en hard kontra, og i tillegg er jeg ute av posisjon. Potten er allerede så stor at den har potensiale til å ødelegge turneringen. Når Steinar checker bak, og river er blank, gir spillet seg selv. Jeg inviterer ham til en bløff, han sier ja takk og beiter 1.000. Jeg syner, og han kaster direkte.

De første nivåene var jeg ganske aktiv. Etter den gode starten, røret jeg i noen potter uten positivt resultat, og var en liten stund nede i 11.000. Men stort sett lå jeg mellom 16.000 og 19.000 de første timene. Svensken Fuat Can satt rett til venstre for meg, men vi var bare involvert i en pott etter flopp: jeg var inne med AJs og floppen kom K-J-x. Jeg checket og Fuat beitet bak som sistemann. Jeg synte i den hensikt å spille ham av på turn. Da turn kom med ny knekt ble den jobben enkel. Etter en check raise kastet svensken. Det er mulig jeg burde tatt denne hånden til river for å få mer verdi, men der og da var jeg fornøyd med potten.

Litt ut på dagen fikk jeg KQ på knappen. En spiller fra Trøndelag limpet inn, og jeg spillte opp. Han synte, og floppen kom J-9-x. Han gikk ut i front, og jeg kontret på bakgrunn av to overkort, gutshotdrag og det faktum at jeg hadde spillt opp preflop, noe som kunne representere ett overpar. Han virket svak, men synte. Etter blank turn, cheket han. Jeg beitet tungt, igjen virket han svak, men til min overraskelse synte han dette budet også. På river traff jeg toppar med dame. Han checket, og nå gikk jeg i boks. Jeg følte at jeg var best, men var forvirret. Synet hans på turn, hadde satt på alle alarmklokker. Samtidig så han svak ut. Dette hang ikke på greip. Til slutt fant jeg ut at jeg hadde brukt så lang tid, og sannsynligvis sett så forvirret ut, at en erfaren spiller kunne slått kontra på meg med nada, dersom jeg beitet. Jeg valgte å checke bak. Han viste JT, og jeg vant potten. Etter hvert skulle det vise seg at dette var et vanlig spillemønster for trønderen. Fuat Can fikk seinere ødelagt sin turnering i en lignende hånd. Fuat bløffet på opplagt svakhet, men trønderen hang hele veien, og synte nesten hele stacken med svakt toppar. Egentlig synes jeg dette var dårlig spill av begge to. Etter så mange timer på bord sammen, burde svensken ha obersvert at trønderen var en ”calling station”.

Da blindene begynte å bli høyere merket jeg at Fuat Can giret opp. Som en følge av dette giret jeg ned. Jeg satt rolig i et par timer, inntil svensken gikk ut. Ute på kvelden var jeg i en ny pott mot trønderen. Jeg hadde AK på knappen, og han spillte opp foran meg. Vi var så langt ute i turneringen at jeg normalt ville slått om. Men ikke mot denne spilleren. Jeg visste at det var ingen mulighet å få ham av, og hva jeg gjorde preflopp hadde neppe noen begydning for spillet videre i hånden. Dersom jeg traff flopp, kunne jeg dessuten få meget godt betalt ettersom han overspillte all mulig dritt. Floppen kom Q-T-4. Han checket, og jeg checket bak. Ny firer på turn. Han checket på nytt. Her ville det vært natulig å ta potten, men ”never bluff a calling station”. Ny tier på river gjorde at det lå to par i bordet. Nå gikk plutselig trønderen ut i front med et bud på 1.500, samtidig som det lyste svakhet over hele ham. Jeg brukte to sekunder før jeg synte med ess i taket. Han kastet direkte. Andreas Høivold, som hadde kommet til bordet like før, hadde en kort kommentar: - ”Chip dumping”. Etter denne potten var jeg oppe i 22.000.

Etter dettet fulgte en rekke oppspill hvor folk stod i kø for å syne. På et bord hvor fremdeles de fleste spillerne var uerfarne, hadde de ikke fått med seg at jeg nesten ikke hadde spillt en hånd på to timer. Uten å være i nærheten av treff, var stacken snart nede i 16.000, og jeg giret ned. Nå overtok Andreas Høivold showet. Han bygget en betydlig stack, og begynte etterhvert å røre i de fleste pottene. Jeg satt to seter bak ham, og så dette som en mulighet til å avslutte dag èn med mye sjetonger. Etter å ha sittet med korttørke lenge plukket jeg opp QQ. Det var helt på slutten av nivå åtte, og blindene var 300-600 med 50 i rundante. Andreas spillte opp til 1.825 i tidelig posisjon. Jeg tenkte litt. Tidligere hadde vi vært involvert i en pott sammen, hvor jeg hadde spillt ham av på flopp. Nå hadde han imidlertid så stor stack at han haddde gode forutsetninger for å spille meg av på en vanskelig flopp. Jeg ønsket ikke å lage problemer for meg selv, og det talte for å pushe all in. Jeg hadde imidlertid 11.925, og det var litt i overkant. Man får som regel kast fra det meste med et slikt bud. Nå hadde imidlertid Andreas spillt opp fra tidelig posisjon, noe som tydet på at han hadde noe, selv om aktivitetsnivået hans var høyt. Han hadde en stor stack, og mange spillere gjøre dårlige syn når de har mye sjetonger. I tillegg hadde jeg sett Andreas gjøre marginale syn i lignende situsjoner i tidligere turneringer. Jeg pushet, og Andreas begynte sitt vanlige ”talkshow”. Jeg lot ham prate uten gi respons. Etter hvert som han resonnerte fikk jeg mer og mer lyst på syn. Til slutt la han i overkant av 10.000 i potten med et hardt dunk. Det var lyden av svakhet, og jeg vippet fornøyd over mine damer. Han viste, noe resignert, 9-9. Det var julaften, - inntil bordet kom x-9-x-x-x.

« Tilbake til Blogger