Nyhetsbrev signup:

Norges Pokerforbund

Norges Pokerforbund har ingen lederkandidat til å overta etter Hanna Nilsson. Blir resultatet at forbundets arbeid legges på is?

Av LK Johannessen 

Jeg har sittet i valgkomiteen, og vi har flere som er interssert i å bidra som styremedlemmer. Det er imidertid ingen som har sagt seg villig til å overta ledervervet. Det er synd at Hanna trekker seg. Hun har gjort en god jobb. Jeg har imidlertid forstått det slik at hun har følt seg alene. Det ene har vært et uforståelig vedtak i styret om at hun ikke fikk lov til å spille pokerturneringer i Norge. Begrunnelsen var at lederen for en seriøs organisasjon ikke kunne gjøre noe som var ulovlig. Når det er nettopp kriminalisering av en sosial folkehobby man vil ha fjernet, er et slik vedtak ren idioti ifølge mitt hode. Selvfølgelig skal lederen av Norges Pokerforbund spille poker. Man bør unngå de mest usunne miljøene, for de finnes, - men de aller fleste turneringene som spilles i Norge er ”koseturneringer” hvor man treffer venner og kjente ved utøvelse av en felles hobby. Og skulle overivrig lensmann gjøre en aksjon hvor lederen for forbundet er tilstede, så har man en glimrende anledning til å få satt søkelys på et forbud som vi vil til livs.

Det andre forholdet som har gjort lederjobben vanskelig, er mangel på oppfølgning fra andre. Arbeidet til pokerforundet kan ikke gjøres solo. Vi er avhengig av et aktivt styre, som ikke bare svarer på telefon, men som aktivt tar kontakt og jobber for sakene man har blitt enige om å prioritere. Jeg tror jeg fikk en smakebit av problemet Hanna har hatt de siste to årene i forbindelse med arbeidet i valgkomiteen. I utgangspunktet fikk jeg en liste over fem navn som skulle utgjøre valgkomiteen. Litt i overkant mange tenkte jeg da, men tallet gikk raskt ned. Jeg bestemte meg for å ta intiativet og ringte en på listen og diskuterte framdriftsplan. Vi ble i prinsippet enige om å arrangere et felles nettmøte like over påske. Siden har jeg ikke fått tak i vedkommende. Så fikk jeg meldig om at en annen på listen hadde trukket seg. Et tredje navn på listen, visste ikke noe om at han var i noen valgkomite. I praksis har vi vært to stykker som har jobbet med saken, - og selv vi kom alt for seint i gang. Dersom dette er typisk, og jeg har en mistanke om at det er det, så forstår jeg at Hanna Nilsson mangler motivasjon til å fortsette.

Skal et nytt styre fungere over tid er vi avhengig av at det samarbeider, og driver hverandre videre. Uten nødvendig backing vil enhver leder gå tom. Jeg tror at vi har gode kandidater til styret, men vi mangler som sagt lederen – en som er villig til å stå fram i media, er selvmotiverende og har god formidlingsevne. Finner vi en slik leder?

« Tilbake til Blogger