Nyhetsbrev signup:

Live poker i Haugesund

For å koble ut og avreagere, oppsøkte jeg et av stedene i Haugesund hvor det spilles ukentlige pokerturneringer.

Av LK Johannessen

Jeg hadde ikke spilt live poker siden en pinlig opptreden i Stavanger like etter NM i fjor – nærmere ett år siden. Lysten har imidertid begynt å komme tilbake, og jeg var fullstendig umotivert for alt som hadde med studier å gjøre. For å avreagere, og koble ut, oppsøkte jeg et av stedene i Haugesund hvor det spilles ukentlige turneringer. Jeg har lenge vært kritisk til pokermiljøet i byen av to årsaker: I deler av miljøet spilles det harde cash games hvor unge gutter kan bli sittende igjen med stor pokergjeld. Den andre årsaken er fraværet av kvalitetsturneringer. Det arrangeres gjennomgående raske turneringer, som hindrer spill, og dermed også hindrer utvikling av nivået på spillerne. Jeg har savnet et sted lokalt hvor man kan ”trene” poker.

Det var mitt første besøk i dette turneringslokalet, og jeg hadde på forhånd fått vite at dette var voksne spillere. Det stemte godt. Det var ingen veldig unge som deltok i turneringen. Det var stort sett voksne menn som satset et par hundrelapper, og slappet av med poker, et par øl, og Champions Leag mellom Liverpool og Arsenal på en skjerm i bakgrunnen. Det var en vennlig og avslappet atmosfære.
 

8.000 sjetonger, 15 minutts perioder, og første nivå med blinde på 100 – 200, som økte til 200 – 400 i andre periode, borget for en rask turnering. Det positive av at strukturen flatet ut, - men da var stort sett alle i all in mode allerede. Det er ikke mye som skal til for å heve kvaliteten betydelig, uten at turneringen drar ut i tid: Legg til tre ekstra perioder i starten av turneringen, og anter etter stykke ut i turneringen. Man får mer spill, og ante bidrar til å øke pottene. Begge deler bidrar til action. Det blir mye bedre turneringer, når spillere slås ut gjennom spill, og ikke i gjentatte all in situasjoner grunnet krympende stacker som gir små manøvreringsmuligheter. Man får en mer utfordrende og krevende turnering, som ikke trenger å ta lengre tid.

Innledningsvis gikk turneringen som forventet: De fleste spillte alt for mange hender, og var alt for nysgjerrige. Jeg utnyttet dette i to hender, hvor jeg melket to middels/svake hender mot spillere som var enda svakere. I denne konteksten kunne det gjøres med lav risiko. Det var relativt enkelt å lese svakhet og styrke. Mesteparten av turneringen ble spillt short handed, og vi brøt til finalebord da vi var sju spillere igjen. Det tok ikke lang tid før vi var nede i fire, hvor tre av oss var short. Jeg fryktet et lotteri hvor det hele ble avgjort med en serie all in situasjoner. De siste spillerne hadde imidlertid en del poker i seg. De hadde en tanke bak det de gjorde, selv om ihvertfall to av dem var for passive. Det minnet meg om gamlinger man møter rundt pokerbordene i California, USA. Det er typisk for voksne spillere. De tenker konsekvenser, og gir lett i fra seg intiativet. Uansett er det alltid lettere å spille mot skolerte spillere, enn mot ”nakne” amatører. Den første kategorien kan man spille ut, - mot de andre, er man mye mer avhengig av å treffe kort.

Arbeidsforholdene var gode for push-fold spill. Gradvis kunne jeg øke stacken uten show downs. Den eneste gangen jeg var med i en hånd helt ut, var da jeg synte et bud i bunn med treff på sekser, med par og overkort i bordet. Motspillerens kroppsspråk og blikk, kombinert med spill, gjorde at jeg synte på sekundet, - og tok potten. Han fortalte en ”historie” som ikke var troverdig.
 

Etter en times spill treveis, endte jeg til slutt heads up med han som hadde hatt mest sjetonger under hele finalebordet. Jeg hadde akkurat tapt en betydelig pott, og var nede i ca 20% av sjetongene. Det hele gikk raskt. Allerede etter få minutter var vi likt, etter jeg hadde synt hans push med 9-9. Han hadde et overkort, men traff ikke. I den siste hånden, spilte jeg opp med 2-2 på knappen som klar chip leader. Han synte, og gikk all in i front på en lav flop. Ingenting tydet på at han hadde truffet. Det hele luktet et ”stop and go” move, - enkelt syn. Han hadde to overkort, og fikk ingen hjelp på turn og river. Å vinne liveturneringer er alltid gøy. Men første og fremst var det en hyggelig kveld. Det er tross alt det poker handler om for de aller fleste.

« Tilbake til Blogger