Nyhetsbrev signup:

Flyt

Pokerhistorier handler ofte om bad beats. Her er en om flyt.

Av LK Johannessen

Det er lett å fokusere på ”bad beat” historier i poker, - eller perioder hvor ingenting går din vei. Selv hadde jeg en periode i forkant av, og under WSOP 2006, hvor jeg tapte 17 50-50 situasjoner på rad i turneringssammenheng. Men av og til har man flyt. Poker føles enkelt. Da jeg kom hjem på slutten av påsken, satt jeg med ned og slo på TV og laptop. Jeg ville ha en rolig kveld hvor jeg slappet av med onlinepoker, og enkel underholdning i bakgrunnen. Først gikk jeg inn på et heads up cashbord, og tømte motspilleren i løpet av en liten halvtime. Så melde jeg meg på en sit & go, og en vanlig turnering med god struktur. Sit & go turneringen gitt uten noen dramatikk. Etter en rolig start, satt jeg etter hvert som big stack, og den posisjonen beholdt jeg helt ut til jeg satt med alle sjetongene. I den siste turnerigen spilte jeg tålmodig. Da vi kom ned i to bord, og spillet begynte å bli short handed, flyttet jeg hovedfokus bort fra TV, og over på spillet. Jeg giret opp, og var mye involvert, inntil finalebordet startet. God struktur, og forholdsvis dype stacker, gav oss god tid. Jeg giret ned igjen, og gikk over i vedlikeholdmodus. Etter hver var vi fire spillere igjen: Sete 3: en passiv stor stack. Sete 5: en passiv forholdsvis liten stack. Sete 8: En aggressiv stor stack. Jeg satt i sete 9 med omtrent samme stack som spilleren i sete 5. Stackstørrelsen min var passe stor til ”push and fold” spill. Forholdene var dermed perfekte til å gire opp. På den ene siden kunne jeg stjele blinds og ante fra de passive spillerne til venstre for meg, - og på den andre siden kunne jeg kontre den aggressive spilleren til høyre for meg. Sete 5 ble snart short, og jeg tok ham ut selv, da han pushet med en naken ess. På dette tidspunktet var også spilleren til høyre blitt passiv, etter en serie sure kommentarer i chatten angående mine kontringer. Tidligere hadde han rutinemessig spillt opp i posisjon. Nå gav han som regel sjenk. Spilleren til venstre, begynte imidlertid å røre på seg. Fra å være passiv, kontret han meg tre potter på rad. Jeg var litt i villrede hva dette innebar. Hadde han giret opp, eller hadde han et rush av gode kort? Ut i fra det passive spillet tidligere, valgte jeg innledningsvis å respektere kontringene, og kastet. Det tok ikke lang tid før de to andre spilte to avgjørende potter, som gjorde at jeg og spilleren i sete 3 var heads up. Jeg hadde bare rundt 20% av sjetongene, men blindene var fremdeles så lave at det var tid til å spille. Det skulle ta over en time før turneringen var avgjort. Økt risiko for kontringer, gjorde at jeg endret stategi. Jeg varierte mellom ta potter preflop, og å ta pottene videre til postflopspill. Ganske snart hadde jeg 40% av sjetongene i en serie småpotter. Da møtte jeg imidertid veggen, og stacken varierte mellom 30% og 40% av sjetongene. Hver gang jeg nærmet meg halvparten av sjetongene, kom en pot hvor kan kontret kraftig, og jeg måtte kaste da jeg stort sett hadde hender i området åtte høy. Da blindene ble høyere, fikk vi etter hvert noen all in situasjoner, da han synte mine push. Jeg vant alle. Først AJ mot A4, så AT mot Q8, før jeg var heldig og traff tress med A2 mot A8. Etter den siste potten, ledet jeg turneringen for første gang. Jeg brukte stacken til å legge kontinuerlig press. Han var tilbake til sitt passive spill, noe som gjorde det enkelt. Jeg kastet de gangene han kontret, men han gjorde det så sjelden at stacken hans krympet til nesten ingenting. Til slutt kontret han da jeg satt med et sterkt ess, og seieren var i boks. Flyt er deilig!

« Tilbake til Blogger