Nyhetsbrev signup:

Familiemann, nerd og verdensmester

Robert Varkonyi er et navn som kanskje ikke er direkte velkjent for den jevne pokerspiller. Alle har hørt om Chris Moneymaker, unggutten som gikk fra å bruke $39 dollar på en satellitt til å vinne World Series of Poker. Hvorfor er det da så få som har hørt om Varkonyi, som vant den samme turneringen året før?

Tekst & foto: Raymond Njerve

Dette er et spørsmål jeg har tenkt på ganske lenge, og da jeg traff Varkonyi under WSOP 2006 var dette det perfekte utgangspunktet for et intervju. Hverken før eller etter denne triumfen har den sympatiske mannen vunnet noe stort, og så lite turneringer som han har spilt etter triumfen er det langt fra sikkert at han vil gjøre det igjen. I år har han vært litt mer involvert gjennom å spille en god del eventer både i World Series of Poker og i Professional Poker Tour, som er en nyvinning folkene bak WPT står bak. Resultatene i årets WSOP ble ikke noe å skrive hjem om, selv om han var relativt godt fornøyd da vi snakket med ham. Turneringene var bare så vidt i gang, og han hadde spilt en del Sit & Gos som hadde gått ganske så bra. Senere skulle det heller ikke bli noen stor suksess på den sympatiske amerikaneren med ungarske aner, selv om han kom seg godt gjennom dag 1 av Main Event.

Verdensmester
Men, tilbake til utgangspunktet. Det første spørsmålet jeg stilte Varknoyi var hvordan det føltes å vinne Main Event et år for tidlig, et år før NHL-streiken og poker plutselig ble viet mer sendetid enn noen gang tidligere?

– Jeg vant ikke et år for tidlig, det var meningen at jeg skulle vinne i 2002.
Vi sitter sammen med Robert Varkonyi på Starbucks inne på Rio i Las Vegas, og holdningen hans tyder på en mann som oppriktig mener det han sier.
– Jeg fikk to millioner dollar i premiepenger og en mengde mer oppstyr rundt min person enn jeg noen gang hadde forestilt meg, så for meg føles det definitivt ikke som om jeg har gått glipp av noe. Jeg skjønner dog spørsmålet ditt, da Chris Moneymaker har blitt et ikon i pokerverdenen, mens det kanskje ikke er så mange som kjenner til meg i forhold til ham. Dette har sammenheng med flere ting som jeg ikke har kunnet gjøre noe med. Det tok for eksempel ni måneder for ESPN å redigere og å sende fra finalen hvor jeg vant, mens de året etterpå var mye kjappere. Jeg fikk derfor kun tre måneder som mester, mens Chris fremdeles er superkjendis og blir gjenkjent av alle.

Å vinne en tittel i WSOP er stort, og å vinne Main Event er selve drømmen for alle som spiller poker. Hvordan gikk det til at en helt ukjent amerikaner gikk fra det store intet til å bli verdensmester?

– For meg ser det i ettertid ut som om at dette var noe som var ment å skje. Absolutt alt gikk min og min families vei på denne tiden.
Robert Varknoyis blikk gløder og han fortsetter entusiastisk:

– Jeg spilte satellitter hvert år til Main Event fra 1995 til 2001 uten å kvalifisere meg en eneste gang. Jeg jobbet i finansverden på Wall Street en god stund, men på slutten av nittitallet gikk jeg lei og tok et par år fri. Det var da jeg traff Olga, som jeg falt for med en gang. Hun var i landet uten å ha permament arbeidsvisum, og måtte derfor reise tilbake til Russland. Jeg dro etter henne i 2000 for å prøve å vinne hennes hjerte, og det gikk jo greit sett i ettertid. Hun ble med meg tilbake, og vi giftet oss i 2001. Jeg hadde da bestemt meg for å gå tilbake til Wall Street, og hadde ordnet meg en jobb her. Denne forsvant bokstavelig talt i luften under 911, og jeg hadde ikke noe sted å gå til. Da ting roet seg etter denne forferdelige tragedien begynte jeg igjen å se meg om etter arbeid, og jeg jobbet blant annet gratis i to dager for et firma for å vise hva jeg kunne. Det gikk greit, men etter disse to dagene skulle jeg reise til Las Vegas for igjen å prøve å kvalifisere meg til Main Event. Jeg ga mine fremtidige arbeidsgivere beskjed om dette, og det siste de sa til meg før jeg dro var "don`t win too much money now."

I ettertid er jo dette en kommentar for historiebøkene. Livet smilte til Robert på denne tiden, og det var ikke bare i pokerverden av ting ordnet seg for ham:

– I løpet av tre uker vant jeg Main Event i World Series of Poker, fikk tilslaget på drømmethuset mitt etter at noen andre i utgangspunktet hadde fått det, og min kone Olga fikk oppholdstillatelse i landet. Utrolig mye skjedde på en gang, og det er derfor jeg sier at seiren var noen som var bestemt på forhånd, og at det var en drøm som bare skulle bli virkelighet. Jeg fløy inn til Las Vegas på en fredag, spilte en satellitt i helgen og begynte Main Event på mandagen. Noen dager senere var jeg mester, og jeg måtte ringe de som ville ansette meg og si at det nok ikke ble nødvendig for meg å ta den jobben allikevel.

Helt eller dåre?
Det finnes ikke mange mennesker som ikke kunne tenke seg noen uker à la det han opplevde i denne perioden i 2002. Robert Varkonyi har lenge blitt sett på som en one hit wonder, og blir av mange andre omtalt som den dårligste pokerspilleren som noen sinne har vunnet The Big One, som Main Event kalles på folkemunne. Da det var klart for Main Event i 2003 ble han plassert på tv-bordet sammen med Doyle Brunson på dag 1. ESPN påstår at trekningen var tilfeldig, men akkurat det er ikke Varkonyi så sikker på. Doyle røyk ut ganske tidlig, og på spørsmål fra tv-selskapet om hva han synes om den regjerende mesteren kom han men et par ganske så nedsettende kommentarer. Vi kunne ikke unngå å konfrontere Varkonyi med dette, og måtte vite hvordan han opplevde å bli omtalt på en slik måte av toppspillerne.
– For meg betyr det faktisk ikke så mye, sier han med et blikk som ber om å bli trodd. – Jeg vet hva jeg står for, og har aldri sett på meg selv som verdens beste pokerspiller. Jeg er definitivt blant de 50% beste, sannsynligvis blant de 10% beste, og kanskje også blant de 5% beste. At andre måtte mene noe annet kan ikke jeg gjøre noe med. At Doyle Brunson kommer med kommentarer som han gjorde det på ESPN kan jeg ikke gjøre noe med. Doyle er ingen spesielt intelligent mann, og han har flere ganger kommet med uttalelser som viser at han ikke behersker engelsk veldig godt. Han kommer med et utsagn som alle som kjenner poker vet at han ikke kan mene, men han klarer rett og slett ikke å formidle det han mener på en mer presis måte. ESPN har nok mye skylden for at det kom frem på den måten det gjorde, og de gjorde også et par andre ting som fordreier virkeligheten ganske så mye. Når jeg møter folk som ikke kjenner meg godt og som har sett dekningen fra 2003, sier alle til meg at jeg var fryktelig heldig som fikk essepar i de to første hendene i denne turneringen. Det gjorde jeg selvsagt ikke, selv om det så ut som det på ESPN. Det første esseparet kom etter 2-3 timer, og det andre kom en time senere. Når selskapet så klipper det sammen slik at det ser ut som om de kom i etterfølgende hender, er det ikke rart at folk tror jeg er født med en gullskje i munnen.
Det var faktisk denne oppfatningen vi satt med selv etter å ha sett dette på tv, og da var det på sin plass med en liten oppklaring. Men, blir han ofte gjenkjent av vanlige mennesker på gaten som de siste verdensmestrene gjøre det, og hvordan blir han i så fall mottatt?
– Det er faktisk mange som oppfatter meg som en helt siden jeg vant WSOP uten å være profesjonell, smiler den blide amerikaneren. – For folk på utsiden ser det ut som om jeg var en nobody som kom inn og oppnådde det helt store. På en måte gjorde jeg jo det, men folk vet ikke om alle de andre tingene jeg hadde oppnådd før dette, som på mange måter betyr like mye eller mer for meg som person. Jeg forstår at du som journalist vil at jeg skal uttrykke misnøye overfor miljøet fordi jeg ikke blir annerkjent som den verdensmesteren jeg er. Det vil du ikke få fra meg, da jeg ikke er opptatt av dette. Jeg føler overhodt ikke noe press når det gjelder å oppnå resultater i poker. Det er selvsagt kult å ha vært verdensmester i poker, men det eneste som betyr noe for meg er å være verdens beste far for våre to små barn. Vi jobber mye med dette, og prøver å gi barna våre den beste oppdragelsen som er mulig. Vi vil ikke presse noe på dem, men lærer dem forskjellige ting som idrett og spill, og vil selvsagt også lære dem poker når tiden er inne for det.

Teori og praksis
Robert Varkonyi er utvilsomt intelligent langt over gjennomsnittet, og mye mer i kontroll over det språket han snakker den legenden Brunson. Vi opplever Varkonyi som forbausende lite opptatt av hvordan han blir omtalt rundt omkring, og som en mann som har andre ting i livet som betyr mer for ham enn å vinne pokerturneringer. Men, det er nå pokerspiller han er, og hva er det i hans øyne som utgjør en dyktig spiller?
– Det er så mye, og mer en kombinasjon av mange forskjellige ting enn en enkelt egenskap. For å bli en toppspiller må du kunne spillet, du må være ekstremt tøff mot deg selv og være modig, og så må du ha flaks. Det å ha tilfeldighetene på din side er etter min mening ikke alltid noe du ikke selv kan styre. Ofte lager du din egen flaks ved å velge de riktige øyeblikkene. En del gode pokerspillere har denne evnen til stadig å unngå situasjoner som normalt sett skulle knekt dem, og satser heller på andre hender hvor de treffer og vinner. Hellet kommer altså ofte fordi du skaper det selv. Jeg har vært heldig gjennom hele livet, og har svært lite å utsette på det livet har gitt meg. Jeg har sett muligheten og tatt vare på dem. Jeg har vært så heldig at jeg er født i et fritt land hvor jeg hadde muligheten til å bli god i noe. Virkelig uflaks er noe du har om du blir født i lutfattige områder hvor du ikke har muligheten til å gjøre annet enn å sørge for at du overlever.
Det er tydelig at dette er noe Varkonyi har tenkt på. Vi prøver å pensle samtalen inn på poker igjen, og ber ham utdype mer om hvilke kriterier som ligger i bunn for å definere noen som en god pokerspiller.
– Først og fremst trenger du ikke å være intellektuell for å være en god pokerspiller. Det kan faktisk være en hindring av og til. Jeg pleier å si at du ikke trenger å være rakettforsker for å spille poker. Nå har jeg vært det selv, uten at det har stor betydning.
Varkonyi ler sin litt nerdete latter, og fortsetter å snakke om poker.
– Har du en for matematisk tilnærming til spillet kan dette hindre deg i å se de riktige og verdifulle situasjonene som du må finne for å komme langt i en turnering. Ofte må du se bak tallene og heller legge øynene på andre ting som påvirker spillet. De du spiller mot og konteksten du spiller i betyr vel så mye som korrekt matematisk utført poker. Det er for eksempel en stor mengde informasjon tilgjengelig i enhver pokerhånd, og mange av dem har ikke noe med matematikk å gjøre i det hele tatt. Ting som betyr noe er for eksempel hvordan du spiller dine kort, hvordan de andre spiller sine kort, hva slags table-image du tror du selv har, hva slags table-image de andre har, og ikke minst hvordan de andre oppfatter deg som spiller. Alt dette skal, sammen med de korrekte matematiske beregningene, kokes sammen ned til en enkelt avgjørelse. Værre er det ikke, sier Varkonyi og smiler.

Familieliv
Robert Varkonyis familie utvandret fra Ungarn i 1956. Det var revolujon i landet på denne tiden, og foreldrene måtte flykte mens de ble beskutt av Sovjetrusserne. Ironisk nok ble det en russisk jente som skulle bli hans kone. Olga Varkonyi er faktisk i mange kretser bedre kjent som pokerspiller enn sin mann, og Robert er da heller ikke snau i sin beskrivelse av henne:
– Olga er uten tvil en bedre spiller enn meg, sier Robert åpenhjertig. – Hun er hjemme med vårt nyfødte barn nå, men truer faktisk med å komme til Main Event om noen uker. Vi har erfaring med å spille med et nyfødt barn rundt oss, og det har gått veldig bra tidligere. I 2003 kjørte vi til Foxwoods med vår nyfødte lille datter. Olga spilte en satellitt og vant et sete til en $10.000 turnering. Dette var den første turneringen av dette slaget hun spilte, og hun matet babyen i pausene. Uken etterpå reiste vi til Atlantic City hvor hun igjen vant en satellitt. I hovedturneringen ble hun nummer tyve, og det var her hun gjorde sin første opptreden på tv. Hun hadde utur og røyk med KK, men det er jo sånt som skjer.
Det som kanskje har gjort Olga Varkonyi mest kjent som pokerspiller, er hennes innsats under Main Event i 2005. Her kom hun dypt inn i pengene, og det var igjen utur som stod i veien for en enda bedre plassering. Robert forteller om hva som skjedde:
– Olga spilte kjempebra og lå meget bra ann til det kom to hender på rad som skulle sende henne ut av turneringen. Først tapte hun et stor pott med AQ mot A10, hvor hun selvsagt var stor favoritt. I neste hånd plukket hun opp AK og gikk all-in. Bak henne satt det en kar som såvidt dekket henne. Han tenkte lenge før han synte, og da han viste opp A8 var vi begge fornøyde. Det at han brukte såpass lang tid på å ta avgjørelsen gjorde at vi visste at hun ikke kun være noe mer enn en svak underdog, og A8 var egentlig langt bedre for oss enn vi kunne forvente. Men, etter en blank flop kom det selvsagt en åtter på turn og det hele var over.
Robert ser tydeligvis opp til sin kone, og han fortsetter å snakke pent om hennes egenskaper både rundt pokerbordet og ellers.
– Olga er både yngre og sterkere enn, og har i tillegg denne kvinnelige intuiasjonen som vi menn naturlig nok mangler. Hun er også meget smart, og kan sitere enhver setning fra pokerbøk etter sidetall, avsnitt og linje.

Både Robert og Olga Varkonyi er sponset av Interpoker, som også har Kathy Liebert i stallen. Varkonyiene lette en stund etter sponsorer, og på den tiden var Interpoker det eneste allmenne aksjeselskapet som drev med poker. Dette gjorde avgjørelsen enklere for dem, og de nyter nå godt å av slippe å betale innkjøp i store turneringer. Sideeventene betaler de selv, og bortsett fra dette blir det ikke så mye poker på familien Varkonyi.
– Poker i New York er ikke så viktig for meg, sier Robert. – Jeg er ikke på disse pokerklubbene som åpner og stenger i ett sett. Det hender jeg er på casinoene i New Jersey, og jeg spiller også i homegames. Her spiller vi alle slags merkelige pokervarianter og har det moro og sosialt sammen. Ellers spiller jeg en del på nett på Interpoker.com, som jeg liker godt. Nettpoker er mer bedagelig enn livepoker, men ellers synes jeg ikke det er så stor forskjell som det en del vil ha det til. Det er klart at det er mer informasjon å hente i livepoker, men dette betyr ikke så mye i lengden. For meg er det mye større forskjell på cashgames og turneringer enn det er på nettpoker og livepoker, avslutter en blid og fornøyd Robert Varkonyi.

Dette intervjuet stod på trykk i Norsk pokermagasin nr. 5 2006

« Tilbake til Intervjuer