Nyhetsbrev signup:

Gammel traver i pokermiljøet

Jan Olav Sjåviks sjetteplass under $1.500 Limit Hold`em-turneringen under årets World Series of Poker føyer seg inn i rekken over meget gode prestasjoner fra en av de beste og mest respekterte pokerspillere i Norge. Limit Hold`em er hans spesialfelt, og vi fulgte The Balrog gjennom flere uker i Las Vegas for å finne ut hvordan en av verdens beste pokerspillere tenker og lever.

Tekst: Raymond Njerve
Foto: Marianne Huse & Raymond Njerve

De fleste som har spilt poker i Norge har møtt Jan Olav Sjåvik rundt pokerbordet. Hans solide spill og usedvanlige kløkt rundt filten har gjort ham både respektert som pokerspiller og gitt ham gode inntekter på det han kan best. Men, The Balrog har også andre ferdigheter, og har rukket å være innom en del forskjellige yrker før han ble pokerspiller på heltid. I sju år jobbet han som IT- og produksjonsansvarlig i fagbladet Trav og Galopp-Nytt, og han var også en lidenskaplig spiller på hest. I utgangspunktet var det IT-ansvarlig han var, men hans bakgrunn og erfaring fra andre bransjer gjorde at han ble brukt til mye mer enn bare å drifte nettverk. Både sideombrekking, programmering og deskarbeid er ting Sjåvik har vært innom, og sammen med hans interesse for trav gjorde dette ham til den perfekte kandidat for bladet. Han forteller selv om hvordan han opplevde tiden der:
– Min stilling var IT-ansvarlig, men i praksis ble arbeidsdagen vel så mye brukt til oppgaver i den daglige produksjonen av bladet. TGN gir ut 100 utgvelser i året, alle på 48 sider eller mer, og med nesten utelukkende redaksjonelt stoff. Så det er en omfattende produksjon, og jobben som produksjonsansvarlig - som i TGN står over redaktøren i forbindelse med den enkelte utgivelse - måtte deles på tre-fire personer, for en person ville ikke ha maktet arbeidspresset. Jeg var en av disse og hadde således hendene fulle med en rekke forskjellige oppgaver når det var min tur; gjennomlesing av stoff, spissing av artikler, tittelbruk, bildebruk, planlegging av sidebruk i hele bladet, layout forside osv osv.
Bladbransjen var ikke ny for Jan Olav, som selv stod bak en tittel i det norske bladmarkedet.
– Før jeg kom til TGN hadde jeg jobbet i flere andre liknende blader. Tidlig på 1990-tallet ga jeg ut et eget blad, Trav Guiden. Her var jeg engasjert både som eier, daglig leder, redaktør, faktureringsansvarlig og en hel masse andre andre ting.
Sjåvik er altså en mann som trives med å ha flere jern i ilden. Vi som jobber med Norsk pokermagasin vet hvor mye det krever å ha en finger med i spillet i alle prosessene rundt det å drive et blad, og det står resepekt av en slik innsats.

Poker
Men, det er som pokerspiller at Sjåvik er interessant for Norsk pokermagasin. Sjåvik er nok den norske spilleren ved siden av Thor Hansen som er mest å finne i USA. Hva er bakgrunnen for dette?
– Det har mye med cashgamene å gjøre, forteller Jan Olav. I Europa spilles det en del No-Limit Hold`em og også en del Pot-Limit Omaha, men det er dårlig med Limit Hold`em. I USA generelt og i Las Vegas spesielt er det mye enklere for meg å finne limitspill på de kursene jeg vil spille på.
Hvordan oppleves pokermiljøet i USA?
– Tja. Det er mange hyggelige spillere, og noen få "bad guys" - som det også er i resten av samfunnet. Jeg har jo møtt og blitt kjent med en god del spillere etter hvert, og det er stort sett hyggelige folk jeg treffer. Det har jo bare blitt til at man spiller i turneringene/cashlag og etter hvert kommer i snakk med folk.
Etter å ha tilbragt en del uker i Las Vegas er det lett å se at Sjåvik er en spiller som er både kjent og respektert blant sine motstandere. Vegard Nygård satt for eksempel på bord med Daniel Negreanu i en av WSOP-turneringene. Da Negreanu hørte hvor han kom fra spurte han om han kjente Sjåvik. Vegard bekreftet dette, og Negreanu uttalte raskt "He`s a very good player."
– Jøss, husket han meg? Jan Olav smiler og tenker tilbake til det som fremdeles står som et av høydepunktene så langt i pokerkarrieren. Det var i en Limit Hold`em-turneringen i Los Angeles i 2002 at han ble sittende igjen Heads Up mot Negreanu. Sjåvik vant, og det er tydelig at "Kid Poker" Negreanu ble imponert over den motstanden han fikk.
At Sjåvik i dag er en god pokerspiller er hevet over enhver tvil. Men alle må begynne et sted, og hvor kom interessen for poker fra?
– Jeg begynte å spille poker sammen med kamerater etter at vi hadde spilt spardam og amerikaner og slike spill i lengre tid. Det var veldig små innsatser i begynnelsen. Etter hvert begynte vi å spille i Oslo rundt 1996, på et sted som hadde casinospill som Blackjack, rulett og - poker. Spillet var PL holdem, etter hvert med 50-50 blinde. Der fikk jeg god trening. Det var veldig agressivt spill, mange harde bløffer og jeg tror vi fikk en tøffhet der som har kommet godt med senere.
Ingen dårlig innføring i spillet dette. En av de andre nestorene i miljøet fortalte meg hvordan de opplevde det første gangen Marcel Lùske kom til Norge. Nordmennene var ferske og uerfarne, og den rutinerte Luske forlot byen som med en god del mer enn han kom med. Men, dette begynner å bli en stund siden, og i dag står ikke Norges beste pokerspillere tilbake for noen. Jan Olav Sjåvik tilhører eliten i Norge, og har allerede rukket å innkassere en god del triumfer. Vi ber ham fortelle litt om hva hans beste minner fra pokeren er:
– EM-seier i London 2001, er det første han svarer. – Jeg hadde tur mot Dave Colclough i en stor pott, ellers følte jeg at dette var en av de turneringene jeg spilte best i. En annen seier jeg husker godt er da jeg vant en av sideturneringene under en WPT-turnering mot slutten av 2005. Jeg fikk lett spill den første dagen, da jeg fikk masse gode kort og nesten ikke kunne unngå å være chipleader. På finalebordet fikk jeg mer normale kort, men jeg hadde mer rutine enn mange av de andre og vant vel på det. Seieren mot Daniel Negreanu i LA i 2002 er selvsagt også noe jeg husker tilbake på med glede.
2002 var et godt år for Jan Olav. Dette året satte han også en rekord i WSOP som fremdeles står. I løpet av 18 dager vant han hele ti supersatellitter til Main Event.
– Jeg vant ti seter, og hittil har ingen i verden vunnet flere enn seks, tror jeg. De 18 dagene var den mest ekstreme flytperioden jeg noensinne har hatt!
De ti triumfene gikk ikke upåaktet hen, og det var faktisk en profilert spiller som mente at å klare dette var en større triumf enn å vinne selve Main Event. Sjåvik er ikke helt enig i dette, men det er helt klart en prestasjon det står respekt av.

Limit
Jan Olav foretrekker som sagt å spille Limit Hold`em, og det er her han har oppnådd de beste resultatene til nå. Hva er det som er så attraktivt med denne varianten, når så og si hele verden spiller No-Limit Hold`em?
– For meg er det en stor fordel å spille limit-turneringer, sier Jan Olav. – Det er her jeg føler at jeg virkelig har en edge. Her møter jeg blant annet spillere som til daglig spiller $10/$20. Disse personene er sikkert habile spillere på disse nivåene, men sliter når de møter andre med erfaring fra høyere kurser. Her i Las Vegas møter jeg langt bedre motstand når jeg spiller et cash-lag på casinoene enn det jeg gjør i løpet av den første dagen av en WSOP turnering.
Nettopp dette er det problem for en del spillere. En regel som mange følger er at de skal holde seg på det nivået de mestrer, og ikke spille hverken under eller over dette. I en WSOP-turnering møter du spillere av alle slag, og også relativt dårlige spillere. Hvordan oppleves dette for en rutinert spiller som det Sjåvik er?
– Det er klart at det er en fordel å møte svake spillere. Risikoen for å bli dratt ut er selvsagt tilstede, men som pokerspiller kan du egentlig ikke håpe på så mye mer enn at du går inn med den beste hånden. I lengden vil vi erfarne og stødige spillere vinne på dette, selv om det selvsagt er bittert de gangen du ryker på smeller fra fisker.
Jan Olav fikk selv oppleve et par solide smeller fra fisker på sin vei til finalebordet i $1.500 Limit Hold`em-turneringen under årets WSOP. Engelskmannen Warren Woldridge påførte nordmannen en lei smell like før det var klart for finalebordet. Sjåvik satt med QQ og med flopen A Q 10 tre hjerter så alt bra ut. Sjåvik bøy og fikk syn av den engelske fiskeren som satt med hulldrag uten hjerter på hånd. Det kom en knekt og ikke flere hjerter, og Sjåvik måtte se mange av sine chips forsvinne til Woldridge.

Kjente spillere
Poker, og da spesielt No-Limit Hold`em, er i disse dager så populært at det overgår de fleste andre idretter som tv-underholdning. Det skapes stadig nye pokerkjendiser, men hvor gode er egentlig disse spillerne? Jan Olav har spilt mot de fleste av de beste, og vet hva spillerne behersker og hva de er mindre gode til.
– Jeg sitter med følelsen av at en del av de spillerne som nå er blitt tv-kjendiser egentlig ikke er så gode i No-limit-turneringer som det folk kanskje tror. Mange av disse spillerne er i utgangspunktet spesialister i andre pokerformer, og har begynt å spille Hold`em først og fremst fordi det er i disse turneringene de virkelig store pengene ligger. En kar som Ted Forrest, som kan ses på High Stakes Poker-showet, er jo først og fremst en stud-spiller. Det er da kanskje ikke så rart at han går på en del smeller i dette showet? En annen som dummer seg ut til stadighet er jo Phil Hellmuth. Måten han opptrer på i diverse lag er så horribel at jeg synes det vitner om store mangler i hans spilleforståelse.
Hellmuths opptreden i denne serien er til tider pinlig, men under WSOP viste han at han fremdeles duger som pokerspiller. En bracelet, en andreplass og et finalebord i Omaha Hi/Lo og en hel drøss med pengeplasseringer vitner om både kapasitet og spillforståelse.

Jan Olav Sjåvik er en mann som behersker mye, og er en uten tvil en ressurs for det norske pokermiljøet. I en del år holdt han seg unna offentlighetens lys som pokerspiller, men dette har han nå tatt et oppgjør med og fronter selv en egen webside, www.thebalrog.com. Her poster han reisebrev fra når han er ute på pokerturer, det er råd og vink til hvordan du selv kan utvikle deg som pokerspiller, og det vil ikke forundre oss om det vil komme artikler om juksing på spillsteder fremover...

Dette intervjuet stod på trykk i Norsk pokermagasin nr. 5 2006

« Tilbake til Intervjuer