Nyhetsbrev signup:

Highstakes, game on!

Han ble først kjent for sin onlinedominans på highstakes fixed-limit kurser for noen år tilbake. Etter dette en del av team Betsson Boys og senere en av de mest vellykkede highstakes Pot-limit Omaha spillerne fra Skandinavia. Tore Lagerborg er i likhet med flere ikoner fra pokerverdenen en sann gambler og det fikk vi for alvor vite da vi tok en prat med han. Ikke bare er han en highstakes gambler men også noe så sjeldent som en pokerlegende på bare 26 år.

Tekst & foto: BA Kildalen

Det første jeg gjør når vi setter oss ned er å konfrontere han med legende ryktene. Stemmer de? – Legende er vel en tittel jeg styrer klart unna, forklarer Tore.
Han er som han alltid har vært, nemlig beskjeden og med bena godt plantet på jorda. Men selv om jeg nikker med så vet jeg at nettproffer fra andre siden av dammen ser på nicket "Lagerborg" og andre alias han har hatt som et legendarisk navn i onlinehistorien. Som pokerjournalist har jeg alltid vært opptatt av unge spillere og hva de synes om hverandre og spesielt kjente norske nicks. Fra flere hold har jeg fått bekreftet at spilleren som skjulte seg bak online nicks som "Lagerborg", "MaxLager", "LagerAA" med flere var en av de aller beste spillerne i fixed-limit. En ung amerikansk online spiller ved navn Steve Buchannon som spilte mye £150-£300 limit på det gamle cryptonettverket kunne bekrefte dette sist jeg snakket med han under WSOP i Las Vegas: – Lagerborg? Han er den beste i verden, ingen slår han når han spiller på sitt beste, kunne Buchannon som kaller seg "TCB" forklare meg.
Flere med ham er enige om at Tore Lagerborg i en lang periode var en av de aller skarpeste limitspillerne i verden. Det kan også mange sider på internasjonale online forum bekrefte. Mang en highstakes post på 2+2 begynner med noe i denne duren: – Second pair vs 3-bet maniac "Lagerborg"....

Mot verdenstoppen i Fixed-limit
Hovedpersonen selv bruker ikke fult så store ord om sin egen highstakes fixed-limit karriere:
– Jeg hadde aldri noen sjanse mot de aller beste spillerne i highstakes Fixed-Limit den gangen, og i hvert fall ikke nå. Flere nordmenn og enda flere utlendinger hadde langt høyere nivå på sitt A-game enn meg. Jeg spilte mer etter boka enn de andre, men tapte litt på mangel av kreativitet og det lille ekstra. Men jeg scora en del på at jeg tilta mindre, sjelden spilte i fylla og at jeg selv under dårligere perioder leverte et brukbart b-game. Hvem som er best varierte veldig fra måned til måned, selvtillit har fryktelig mye å si i poker. Mange har hatt perioder der de har dominert Highstakes limit pokeren, men alt i alt er og blir Erik Sagstrøm soleklart bedre enn resten av feltet.
Tiden Lagerborg referer til var da det krydde av store engelske fisker på cryptonettverket og de skandinaviske og amerikanske limitmaskinene satt klare med en pekefinger som hadde et godt tak på raiseknappen. Hva var så spesielt med Crypto på den tiden i 2004-2005?
– Cryptonettverket og Ladbrokes besto av endeløs rekke med rike og spillegale engelskmenn som dessverre tilslutt ga seg med poker. Det var mer enn nok pund der ute og onlinepoker blir nok aldri så enkelt igjen. Jeg var heldig som kom inn på et tidspunkt da man ikke trengte å være den beste spilleren for å få til salt på maten. Jeg kunne prøve og feile på høyeste nivå uten å være redd for å gå blakk. Det var ikke så vanskelig å gå ned et nivå og bygge seg opp igjen etter dårligere perioder.
Det er ikke bare online at Lagerborg kvesset klørne mot verdens eliten i fixed-limit. Han har hatt en del sessions på $1000-$2000 fixed-limit i highstakes rommet på Bellagio, også kalt Bobbys Room.
– jeg har donert min fair share av bigbets i det laget, bekrefter mannen. – Jeg har nok spilt altfor lite til at jeg kan uttale meg om jeg knuser laget eller om de knuser meg. Jeg har spilt med en rekke proffer og Joe Cassidy er vel den som har imponert meg mest når det gjelder highstakes spill på Bobbys Room. Men forskjellen fra online til live poker og spesielt når det kommer til fixed-limit er veldig stor. Marginale valuebets og bløffer forgår ekstremt sjeldent og det er nok bedre for meg å møte disse folkene live.
Videre forteller Lagerborg om onlinemøter med spillere som Daniel Negreanu, Erik Sagstrøm og ikke minst Phil Hellmuth:
– Jeg spilte en del $150-$300 fixed limit på Ultimate Bet poker og der var selveste Hellmuth innom laget fra tid til annen. En gang bød jeg med konge høy på ren bløff på river og han synte da bordet lå noe som Q-J-x-x-x. Jeg ble ganske paff da kortene mine sto og han mucket. Senere fant jeg ut at Hellmuth likte å gjøre eksepsjonelt marginale syn med 9 og 10 høy slik at når han endelig gjorde et kirurgsyn så kunne han skrive om det i bloggen sin og skryte av at han hadde kledd online wiz-kidsene nakne. Regner ikke med at han nevnte de 90% av gangene han faktisk tapte på å gjøre slike retard syn. Phil Hellmuth er vel en av de dårligste cashgame spillerne jeg har spilt mot, understreker Tore mens han svarer på en tekstmelding. – Var bare Eriken som vil at vi skal spille på noen belgiske matcher i dag, ler han mens han legger vekk telefonen i lomma. Personen han referer til er Erik Sagstrøm, de to er blitt partnere sportsbetting. At det går unna med disse to når det kommer til betting kan vi skrive under på...

Sportsbook med Erik123
– Jeg har i alle år, siden før jeg begynte med poker, kost meg med litt sportsbetting. Jeg vet det er et minusprosjekt, men gidder ikke kutte det helt ut. Drømmen er med tid og stunder å kunne klare å breake noenlunde even. Med egne skills er dette umulig, men i fjorårets tippeligasesong hadde jeg og Sagstrøm et interessant opplegg gående. Vi fikk løpende tips en av Norges beste sportsbettere og fikk med det notert oss et pent plusstall. Denne informanten freeroller noen % for denne informasjonen, og med det gjør alle penger. Men det skjer da også at vi finner objekter fra utlandet. Da er det mer å lukke øynene og håpe på det beste når Eriken puncher inn summen på bettet.
Det er nemlig ikke små penger den gamle online kongen bruker på sportsbetting. Men de to har også funnet et morsomt spill seg imellom:
– Vi plukker tv-kamper og gir hverandre odds vi henter fra bookiene, tilsvarende 100 % tilbakebetaling. Hvis vi begge da tipper tilfeldig, bør vi begge gå i 0 over tid. Gratis moro med andre ord, ler Lagerborg.
Han drar frem mobilen der han har notert seg profitten mot Sagstrøm den siste måneden. Grønne tall var alt vi fikk melde om.
– Men det snur fort kan jeg bekrefte, avslutter Lagerborg før vi slo over emnet på annen type bettingsamarbeid. Nemlig det å bosse kontoer med hverandre. Dette var noe som ble gjort mye før og på sider som ikke hadde regler mot akkurat dette.
– Jeg har alltid vært glad i å bosse, det er langt gøyere å vinne sammen med andre. I tillegg er det vanskeligere for motspillerne når forskjellige spillestiler deler samme konto. Det er også fint å ha noen til å ta over for deg når lagene er fine, men du har lyst til å gjøre noe annet enn å spille poker. Baksiden av medaljen er når du våkner opp etter en god natts søvn bare for å finne ut at kontoene er blåst.

22 millioner i sikte
En gang spilte Keyser (Helge Larsen, Jørpeland), JarleAA (Jarle Aasen, Bodø) en $300-$600 økt mot en proff to døgn til ende:
– Vi tre kjørte 8 timers økter hver og fikk sovet og gjort andre ting underveis, mens vår motstander spilte dårligere og dårligere. Så selv om jeg stort sett leverte røde tall, fikk vi tømt han til slutt.
Også live går det an å bosse, forklarer en livelig Lagerborg:
– Men da er begrunnelsene heller større bankroll og utjevning av svingningene. Spesielt i Vegas liker jeg dette. WPT-finalen 2006 ble faktisk en brukbar suksess for meg, Keyser, Espen Saltnes (Bergen) og Jørn Stian Mueller (Max Muller, Bodø), i et sjeldent 4-mannsprosjekt. Vi delte bankroll og spilte forskjellige cashgames live i vegas og på nett. Det gikk veldig bra og vi valgte å investere en del av pengene vi hadde vunnet til å kjøpe oss inn i turneringen under WPT Bellagio finalen som spilles hver vår. Vi delte helt likt og alle hadde 25% i seg selv og 75% fordelt på de andre tre. Det var nesten at vi hentet storeslem der da Espen Saltnes leverte en av tidenes norske pokerprestasjoner og kom så langt som 8.plass. Førstepremien var vel på rundt 22 millioner kroner den gangen. Dessverre ble det bare en brøkdel da Salten kom rett utenfor de store pengene.
Men det har vært flere "bosse-turer" til Vegas for unge hr. Lagerborg:
– En annen Vegastur hadde jeg bosseprosjekt med to svenske kamerater, William Thorsson og Bengt Sonnert. Vi spilte alle i highstakeslagene på Bellagio. Jeg holdt meg til a-gamet på den tiden som var Fixed-limit, mens Bengt satt og kastet seg i no-limit Hold`em, mens kjære William høynet pott i annenhver Omaha hånd. Det endte meget bra, men da vi hadde gjort opp alt og hadde cashet ut så gjorde vi en stor feil ved å gå direkte til rommet. På denne veien kommer man nemlig over flere blackjack bord. Jeg og William var sultne på en liten gambling mens Bengt var trøtt. Det endte med at blackjacken ble et meget dyrt toveisprosjekt med meg og Wille. Jaja, can`t win em all.

Nesten HORSE millioner
Lagerborg forteller videre om staking i poker. Detter er når man gir en spiller penger for å spille og man deler en eventuell gevinst med risiko for han som stiller opp med cashen.
– Å stake pokerspillere kan være fryktelig gøy, men er dessverre stort sett enda dyrere, forklarer Tore. – I alle år har jeg likevel hatt noen folk på jobb mer eller mindre kontinuerlig, det er jo greit å ta litt vare på andre spillere også. Det toppet seg våren 2007 da jeg etter en særdeles fin periode på nett begynte å dele ut i øst og vest. Tilslutt var over 20 mann i stallen. Etter en fin start gikk det som det måtte gå, så selv om flere enn vanlig gikk i pluss måtte jeg legge ned butikken. Etter denne lærepengen har jeg mer eller mindre gitt opp.
Men en investering holdt virkelig på å gå veien ?
– Ja det kan du godt si. Jeg staket inn Thor Hansen i H.O.R.S.E.-turneringen i WSOP i fjor i samarbeid med Erik Sagstrøm. Det endte jo som kjent med finalebord og ikke altfor langt unna hele 12 millioner i førstepremie. Personlig har jeg vanskelig for å se at jeg skal kjempe om slike summer i nær fremtid i turneringspoker, så det er best å få investert i gode lodd. Men mine stakedager er som sagt over. Det er nå nesten utelukkende Thor Hansen som kan få en stake, og da skal det spilles mixed-games eller 7 Stud. Jeg håper at jeg får stake han til sommeren også, selv om jeg vet privatsponsorene står i kø.

Fra 1-2 nl til highstakes
Du startet med å spille Texas Hold`em med 1-2 kr no-limit lag med 200 kr buy-in rundt 2001. Kan du fortelle om reisen frem til highstakes verden?
– Jeg startet å spille i 2001 ja, men det ble med en hobby på den tiden. Jeg spilte mer og mer, men flyttet til Trondheim for å studere der oppe. Det ble litt stagnering i utviklingen ved filten, men det skulle endre seg sensommeren 2003. Da var jeg student, hobbypokerspiller og temmelig blakk. På den tida bodde jeg som sagt i Trondheim og hadde ingen konkrete planer om å bli proff pokerspiller, selv om det alltid var en drøm jeg hadde i bakhodet. Men plutselig begynte pengene å rulle inn på Pokerstars. Jeg spilte bare No-limit cashgames og ble etter hvert en av de mestvinnende spillerne på $1-$2, som faktisk var det høyeste spillet Stars hadde på den tiden. Jeg tror det var litt tilfeldig at jeg begynte å vinne, men da jeg først var i gang, var jeg flink til å lytte til andre vinnende spillere. Jeg var oppriktig interessert i andres tanker omkring mine og andres strategier. På denne måten ble alle vi i det lille pokermiljøet i Trondheim kjapt ganske så solide. Og vi satt ofte flere og spilte sammen. Jeg hadde verken egen pc eller nett på hybelen, så vi satt ofte 3-4 sammen i datasalen på universitetet. Vi må ha sett fryktelig nerdete ut, men det var i hvert fall gode muligheter til å lære av hverandre. Det var en del livespilling i Trondheim også, 11111 og jeg lærte mye i disse lagene. Men viktigst av alt for læringsprosessen min da var at jeg hadde en uttømmelig spilleglede. Jeg kunne spille poker til Stars ikke hadde flere hender å dele ut. Jeg skumma gjennom noen bøker også men følte aldri jeg utvikla meg spesielt gjennom faglitteraturen.

Veien for Lagerborg gikk så videre til høyere kurser og senere Sit & Go turneringer.
– Utover vinteren 2004 hadde Stars åpna 3-6nl bord og dollarene rant inn enda kjappere. Jeg begynte også å se meg om etter andre holdemformer og jeg fant ut at 2-500 sit'n go turneringer ble en ny inntektskilde. Men mye vil ha mer og på den tida var Limit Holdem der prestisjen og de virkelig store penga lå. Jeg satte meg et mål om å komme meg opp på høyeste nivå der og spille med de store gutta jeg hørte så mange historier om. Etter prøving og feiling og mange tunge sessions klarte jeg å bli en stabilt vinnendes spiller utover vinteren 2005. Jeg brydde meg lite om gameselection og moneymanagement, og denne ureddheten gjorde at jeg lærte meg spillet relativt kjapt.

Betsson Boys
Etter hvert ble han plukket opp av sponsoren Betsson som snekret sammen et team bestående av Lagerborg, Gunnar Østebrød, Pål Hersleth og Johnny Lodden. De fire spilte turneringer ute i Europa med Betssonlogoen trygt plassert på brystet. Johnny Lodden hva kan du si om første møte med han?
– Jeg møtte han vel skikkelig for første gang høsten 2004. Det gikk tidlig gjeteord om denne galne guttungen som egentlig skulle gått på skolen, men som heller satt foran pcen og enda ikke hadde funnet andre knapper enn raiseknappen. Alle har hørt om hans opp- og nedturer, men jeg må få sagt at ingen andre kunne takla noen av delene bedre enn han. Som NL HU spiller er han fortsatt i særklasse når A-gamet sitter, både live og på nett. Jeg tror også det er tidsspørsmål før han vinner sin første store internasjonale turnering. Ellers er han en meget god venn og en av få i pokersirkuset jeg kan stole 100% på. Vi har hatt en endeløs rekke med bosseprosjekter i lag, og flere kommer nok, selv om de stort sett ender i gjørma, hehe.
Gunnar Østebrød spilte også på Team Betsson og han har Tore kjent mye lengre enn han har spilt poker:
– Gunnar og jeg har vært nære venner i alle år og har hjulpet hverandre hele veien hjem. Hvis den ene trenger hjelp, kan en stole på at den andre stiller opp. Gunnar er en skamsolid pokerspiller, spesielt i limit holdem der han spiller tilnærma feilfritt. Vi startet me poker i vennegjengen for 8 år sida og allerede da fikk han et godt grep om spillet mitt. Heldigvis har jeg hatt muligheten til å bosse med han mang en gang.

Penger og skatt
Unge folk som vinner mye i poker eller får lette penger raskt viser ofte dette med å kjøpe nyeste klokken eller designer klær. Hvordan er du på det feltet?
– Jeg har aldri hatt noe behov for å kjøpe dyre biler eller ha gull i øret. Dessuten hadde jeg nok sett latterlig ut med begge deler. Jeg unner meg gjerne litt luksus i forbindelse med ferier, men føler jeg lever temmelig nedtonet i forhold til mange kolleger.
Vi har hørt noen rykter om at du driver litt veldedighet med dine pokerpenger? Tore ler og bekrefter ryktene: – Det startet på $3-$6 no-limit tiden på Stars da random fisker kom inn og spurte om et par dollar til å spille micro games. Jeg gav de ikke penger sånn med engang, men hadde noen quizer og lot de som kunne svare raskest få litt dollar. Jeg har hatt mye moro med den buddytransfer greia på Stars ja. Det var like morsomt hver gang amerikanerne tippet at Sydney var hovedstaden i Australia. Eller at Sverige var hovedstaden i Norge. Men tilbake til faktisk veldedighet så stemmer det at jeg har gitt min solide andel til diverse veldedighetsorganisasjoner. Men jeg får en flau smak om munnen når jeg tenker på hvor mye jeg har sølt vekk på staking, sportsbetting, casinospill og personlig moro. Og ikke minst utlån. Jeg blir neppe noen Barry Greenstein, men satser på at jeg i framtida kan bidra langt mer til de som trenger det mest.

Et brennhet tema er jo poker og skatt, har du noen tanker om dette teamet?
– Jeg kunne virkelig ønske at en eller annen smarting kunne kommet opp med et brukbart system for poker og skatt. Dagens regler fungerer overhodet ikke. Personlig har jeg valgt å oppgi inntekt til skattemyndighetene og latt dem ta det de vil ha. Jeg sitter vel litt i glasshus når jeg sier at flere bør gjøre det samme, men uansett mener jeg det blir egoistisk å la andre betale utgiftene til felleskassa vi pokerspillere også nyter godt av. Slik jeg har gjort det de siste årene er en grei løsning. Jeg fant ut hvor mye som hadde gått inn og ut av Visakortet mitt (til spilling) og skattet av overskuddet. Myndighetene syntes å være fornøyde med den ordningen.

Det var alt vi rakk med den jordnære, skattebetalende fixed-limit legenden. Selv om han bare hevder at han er to av disse tingene.

Dette intervjuet stod på trykk i Norsk pokermagasin nr. 2 2008

« Tilbake til Intervjuer