Tekst: Joakim Smedsrud

Mange av dagens nye pokerspillere blir introdusert for spillet gjennom å se poker på TV, hvor det med unntak av High Stakes Poker stort sett er turneringspoker som blir vist. Det er som regel finalebordene i større turneringer som blir vist, og produsenten foretar et utvalg over hvilke potter som skal vises på TV. Det faktum at svært få potter som blir spilt vises, og at det er et finalebord gjør læringsutbyttet at å se på blir dette heller dårlig. Mange blir allikevel fascinert av dette og starter opp med å spille turneringer på internett. Dette er kanskje den mest vanlige måten nye pokerspillere blir rekruttert på. Man begynner å spille turneringer fordi det er det man er vandt med, og er man heldig kan man vinne store penger. Fokuset i Pokerskolen er imidlertid på cashgames, og vi skal nå se nærmere på ulike faktorer som utgjør store forskjeller mellom de ulike spillene.

Strukturforskjeller
Det er en rekke forskjeller i strukturene mellom turneringer og cashgames. Den kanskje mest opplagte forskjellen er reglene for innkjøp. Dersom det er en Freezeout-turnering er du ute av turneringen dersom du taper alle sjetongene dine. Spilles turneringen som en Rebuy-turnering kan du kjøpe deg inn igjen, med det antallet sjetonger du startet med så mange ganger du vil i løpet av den første timen. I en turnering er startpunktet for turneringen fastsatt, og man betaler en viss sum for å delta. Alle spillerne som er registrert for turneringen får utdelt et likt antall sjetonger å spille for, og turneringen kan begynne. I en multitable-onlineturnering er det vanlig at man starter med 1500 i sjetonger. Tuneringen er ikke over før en av spillerne sitter igjen med alle sjetongene. Dette gjør at blindestrukuren i en turnering er vidt forskjellig fra cashgames. Skulle alle spillerne startet med 1500 i sjetonger og blindene vært på 1-2 gjennom hele turneringen, ville det tatt en evighet å spille ferdig.
Med 1500 i startstack er det vanlig at blindene begynner på 10-20 og at de fordobles etter en viss periode. Denne perioden er ofte på 10-15 minutter. Ved å starte opp med 1500 og blinder på 10-20 vil dette si at man sitter med 75 ganger storeblind. Maksimalt innkjøp i cash games er som regel på 100 ganger storeblind, og man kan kjøpe seg inn igjen gjennom hele spillet, slik at man alltid sitter med fullt innkjøp. Tar man i betraktning at blindene i en turnering ofte fordobles hvert 10.-15. minutt kan man se en stor forskjell i spillets gang. Blindene i tuneringer økes kontinuerlig, mens de i cashgames er konstant. I en turnering hvor blindene stadig øker kan man ikke sitte for lenge å vente på gode kort. Man er i større grad tvunget til å spille potter og gjøre ”moves” for å opprettholde stacken i forhold til blindene. Derfor vil man kunne se situasjoner i turneringer hvor tre spillere kan være all in med hender som AQ, 66 og KQ. Dette vil sjelden eller aldri forekomme i cash games, med mindre det er snakk om tre ekstremt dårlige spillere. De ulike strukturene gjør at man trenger ulike tilnærminger til de ulike spillene. Turneringstrukturen, og de faktorene som spiller inn som en konsekvens av den, gjør at dine avgjørelser i større grad er forhåndsbestemt enn ved cash games.

Det at man i cashgames alltid har muligheten til å sitte med maks innkjøp, at blindene er konstante, og at spillet som følge av dette ikke er like forhåndsbestemt, er en av grunnene til at jeg vil anbefale nybegynnere å starte opp med cashgames framfor turneringer. Strukturen i cas games gjør at man kan spille mye mer tålmodig, noe som er en helt nødvendig dyd å tilegne seg som pokerspiller. Det er rett og slett lettere å lære mer poker fortere ved å starte opp med cash games, ettersom strukturen i større grad innbyr til ”friere spill”. Taper du alle chipsene kan du bare kjøpe deg inn igjen. Du trenger ikke være redd for å miste din plass ved bordet, og får du ikke gode kort er det bare å være tålmodig. Andre faktorer som gjør at cashgames egner seg for nybegynnere er tidsperspektivet og fortjenestemulighetene.
I en turnering er det ofte slik at det utbetales premier til 10 prosent av startfeltet. Dette gjør at du må slå 90 prosent av startfeltet for å få utbetalt noen premie. Dette kan være svært vanskelig og selv gode turneringsspillere som er vinnere over lengre tid kan gå flere turneringer på rad uten å komme i pengene. Utbetalingsstrukturen gjør at det kan være vanskelig å oppnå tidlig suksess i poker ved å satse på turneringer fra starten av.
I cashgames er det annerledes. Der trenger du bare slå en spiller i en enkelt hånd for å kunne gå fra bordet med overskudd. Dersom du starter opp din pokerkarriere med å gå en rekke turneringer uten å få en eneste premie vil dette kanskje påvirke selvtilliten din, og du vil få mindre lyst til å spille poker. Det er ikke dermed sagt at tidlig suksess er garantert ved å starte opp med cashgames. Trolig vil du tape mer enn du vinner i starten. Men de pottene du vinner og de øktene hvor du ender med overskudd vil virke motiverende, og kanskje gi deg mer lyst til å lære mer, og å fortsette å spille.

Tid & varighet
Tidsperspektivet er også en viktig forskjell mellom turneringer og cash games. En turnering med flere hundre deltakere varer ofte i mange timer og er ofte tilpasset amerikanske tid. Begynner den for eksempel klokken 21 på kvelden, og du kommer langt i den, kan du ende opp med å sitte til langt ut på natta eller tidlig morgen og spille. Du er ikke like fri til å styre hvor lenge du ønsker å spille.
Dersom du spiller cash games kan du forlate bordet når du måtte ønske det og du kan slippe å ødelegge hele dagen etterpå fordi du sittet oppe til langt på natt. Det faktum at du kan avslutte å spille når du vil er viktig å ha med seg. Som nybegynner er man kanskje ikke vandt med å sitte flere timer foran skjermen og konsentrere seg. Kunsten å mestre å holde konsentrasjonen over flere timer er på mange måter en treningssak. Ved å spille cashgames kan du forlate bordet med engang du føler at konsentrasjonen ikke er på topp. Det kan være frustrerende å delta i en turnering hvor man har spilt godt den første timen og henger bra med, men så blir man plutselig trøtt eller mister konsentrasjonen, og kaster borte alle sjetongene på et tullete spill.

Det psykologiske i de ulike spillene er også annerledes. Det at en spiller er ute av spillet om en skulle tape alle sjetongene i en turnering gjør at mange er svært redde for nettopp dette. Mange vil jobbe for å beskytte chipsene sine og å unngå store konfrontasjoner. Dette gjør at det stort sett vil lønne seg å spille mer aggressivt og å bløffe oftere. Man har imidlertid som i alle andre spill også ved turneringer ulike tilnærminger. Mange nybegynnere er preget av det man kan kalle en slags all in-mentalitet. Dette kan skyldes at de har sett turneringer på TV hvor det ofte er all in-situasjoner som vises. Men det som blir vist på TV er ofte sent i turneringen hvor spillerne er nødt til å gamble og hvor man spiller mer på situasjon enn på selve kortene. Det er mange som glemmer dette og bruker denne tilnærmingen fra starten av i turneringer. Dette gjør at man også tidlig i turneringer vil kunne se hender som AJ og KQ all in preflop.
Det noen gjør er at de også tar med seg denne all in-mentaliteten over til cashgames. Dette er drømmespillere å møte. Å gå direkte all in preflop, uten at det har vært heftig med action fram til det er din tur til å agere, er stort sett idiotisk i cashgames dersom man sitter med en dyp stack. Dette står i motsetning til i turneringer hvor dette avhengig av blinder, stack og situasjon ofte vil være lønnsomt eller en nødvendighet å gjøre for overleve.

Avgjørende faktorer
Hvilke faktorer man baserer sin avgjørelse på vil variere fra turneringer til cash games. I en turnering har man en del viktige faktorer som spiller inn som ikke er like gjeldende for cash games. I en turnering er det naturlige målet å gå seirende ut av turneringen. For å gjøre dette må man erverve seg alle sjetongene som er i spill. Spillet ditt vil variere etter hvilken situasjon du befinner deg i. Man må hele tiden forandre spillestil etter forholdene. Her er særlig hvor langt turneringen er kommet en viktig faktor. La oss forestille oss en turnering hvor det er 30 som får premie og at det er 31 spillere igjen av turneringen. Mange vil i en slik situasjon være redde for å ryke ut uten å få noe premie, noe som fører til at mange spiller veldig tight. Her vil det kunne lønne seg å øke aggressiviteten i ditt spill dersom du har er en god stack og det er mange som bare venter på å komme i pengene. Igjen ser vi hvordan ditt spill vil være påvirket av faktorer utenom den konkrete hånden som bli spilt. Avgjørelsene man gjør basert på odds vil være forskjellige fra turneringer til cashgames. Dette kan illustreres med et klassisk eksempel.

La oss si at det er dag 1 av Main Event i WSOP og en av de første hendene som blir spilt.
Phil Ivey får utdelt Ah Kh. En spiller foran han er all in, og Ivey er den siste rundt bordet til å snakke. Vi tar utgangspunkt i at Ivey VET at spilleren som er all in sitter med Jc Tc. Ville Phil Ivey i denne situasjonen synt? Ah Kh er 61 prosent favoritt mot Jc Tc, så mange vil hevde dette er et lett syn. Trolig ville Ivey kastet i denne situasjonen. Grunnen til dette er at nesten 4 av ti ganger vil Ivey tape denne hånden dersom han velger å syne. WSOP Main Event spilles med en relativt dyp struktur og lange perioder mellom blindeøkningene. Dette gjør at Ivey ikke vil risikere all chipsen sin på en situasjon hvor han kun er 61 prosent favoritt. Han vet at han er langt bedre enn de fleste spillerne som deltar, og dette gjør at hans mulighet for å utspille motstanderne uten å risikere alt i en pott å foretrekke. Han anser sin sjanse til å kunne vinne turneringen som høyere ved å velge denne strategien, fremfor å satse alt på en hånd hvor han kun er 61 prosent favoritt. Hadde dette imidlertid vært i et cash game hadde det vært et enkelt syn. Her er det lettere å se hånden isolert, og det handler om å gjøre spill som man i lengden vil tjene penger på, og i lengden vil man tjene på å syne med Ah Kh her, selv om man vil tape den omtrent en av tre ganger. Man kan vurdere den ene hånden isolert. Det handler om å gjøre de spillene man vil tjene på i lengden og i turneringer kan det være vanskeligere å vurdere alle faktorene som spiller inn og som avgjørende for hva som vil være den rette avgjørelsen, ettersom strukturen gjør spillene så forskjellige fra hverandre. I en turnering vil det være viktig å skifte mellom ulike gir, fra tight til aggressiv etc. I et cashgame vil du komme langt som nybegynner bare med en tight agressive tilnærming.

Vi har nå vært igjennom noen av forskjellene mellom cashgames og turneringer, men dog kun toppen av isfjellet. Under ligger det flere begreper og teorier som vi ikke har fått gått igjennom. De viktigste og mest elementære forskjellene er imidlertid representert.
Det kan for noen virke som turneringspoker her blir fremstilt som underlegent cashgames, noe som vil være arrogant å hevde overfor turneringsspillere. Man har suksessfulle turneringsspillere og cashgames-spillere både live og på internett. Mange er dyktige utøvere av begge spillene. Generelt er det slik at de som går fra cashgames til turneringsspill vil ha færre tilpasningsproblemer enn omvendt. Ved å ha med seg noen tanker om de grunnleggende forskjellene mellom spillene vil det være lettere å tilpasse seg. Det er ingenting i veien for å bli både en suksessfull cashgame-spiller og turneringsspiller, så lenge man er klar over forskjellene mellom spillene, og vet å ta med seg dette i sin tilnærming til spillene.