av: Dag Martin Mikkelsen / dmmikkel

Metagame i turneringer? Nei nå har “dmmikkel” tippa over kanten. Overhodet ikke! Men før jeg går videre er det neppe dumt å faktisk forklare hva metagame er. Metagame refererer rett og slett til din overordna strategi i motsetning til din strategi i hver enkelt pott. Det er ikke noe problem å ta hver hånd for seg og analysere seg frem til best mulig spill ut i fra faktorer som pot-odds og liknende, men poker spilles ikke hånd for hånd. Hånda du spiller akkurat nå er verken isolert fra eller uavhengig av andre hender du har spilt eller kommer til å spille.

Utfallet av de aller fleste hender du spiller vil være påvirka av tidligere hender du har spilt og vil igjen påvirke senere hender. Dette burde ikke være nytt for noen. Det er normalt å ta tidligere hender med i beregningen når du prøver å finne korrekt avgjørelse i hånda du spiller akkurat nå. Enten det er table image eller andre faktorer som baserer seg på fortiden. Når jeg snakker om metagame i poker tenker jeg først og fremst fremover. Hvordan vil akkurat denne hånda påvirke senere hender? Hvordan påvirker igjen dette spillet mitt nå?

Dette er hyppig brukt blant de beste cashgame spillerne, men ofte ignorert av turneringsspillerne. Noe av årsaken er at man i cashgame har større anledning til å profitere fra det ettersom man oftere spiller mot de samme folkene. De fleste undervurderer likevel i hvilken grad man kan påvirke spillet senere i turneringer.

Metagame kan være veldig komplekst og beveger seg gjerne langt utenfor ordinær pokerteori. Så for å gjøre det enda enklere skal jeg trå til med en liten historie om en ganske dårlig spiller jeg spilte mot for rundt et år siden:

Det var Sunday Million på PartyPoker. Litt under 5 000 deltakere hadde stilt til start og premiepotten var en million dollar. Vi var nesten i pengene da jeg fikk en galning på bordet mitt. Denne spilleren var tydeligvis fan av “Auto bet pot” knappen til Party. Han høynet mer eller mindre 40% av hendene før floppen og kastet seg sjeldent til kontra. I utgangspunktet en idiotisk strategi, men det var den mest effektive idiotiske spillestilen jeg hadde sett. Stacken hans hadde store svingninger, men vokste sakte men sikkert. Historien endte for min del på finalebordet når min AK løpte inn i AA mot nettopp denne maniacen.

Alle kan ha flaks, og han hadde sin andel, men det som senere fascinerte meg var måten han fikk kjøre over bordet med minimal motstand. Å stjele mange potter i boblen er på ingen måte revolusjonerende. Problemet er bare at dersom man stjeler mange potter vil motspillerene etter hvert begynne å spille tilbake på deg. Det er her at imaget til denne maniacen var effektivt. Ingen ved bordet ville spille tilbake på ham uten krutt. Vi visste at hvis vi gikk til krig mot ham, var det svært stor sannsynlighet for at vi risikerte alt.

Han var ingen god spiller, men imaget hans var det beste imaget han kunne hatt ut i fra spillestilen. Table image har mye mer å si i turneringer fordi man i mye mindre grad spiller sine kort. Det er sjeldent man går helt til showdown sent i turneringer og showdowns er egentlig en uting fordi dette krever at du har beste hånd for å vinne. Av denne grunn er metagame faktisk veldig effektivt i turneringer, men utrolig undervurdert.

Jeg spiller løst, spesielt sent i turneringer, det er det ikke til å komme unna. Derfor vil mine motspillere lete etter muligheter for å slå tilbake mot meg. Jeg vil aldri få et tight image, så løsningen må ligge et annet sted. Det er her historien om maniacen kommer inn i bildet. Ved å la folk tro at de risikerer alt på en showdown hver gang de spiller tilbake på meg så vil de spille tilbake sjeldnere. Derfor vil jeg enkelte ganger calle re-raise med mye dårligere hender enn jeg burde, bare for å gi et inntrykk av at dette er noe jeg gjør til vanlig. Selv om jeg kanskje bare gjør dette i 5% av tilfellene, så vil det være friskt i minnet til alle som har lyst å spille tilbake på meg og i mange tilfeller stoppe dem. La oss ta et eksempel på når du kan calle løsere.

Du har en stor stack og raiser T-9 fra en vilkårlig posisjon. Du har stjålet mye i det siste og har derfor et litt dårlig image. Smallblind kaster og bigblind går all-in for 12-14 ganger bigblind. Normalt er dette et lett kast, men la oss studere fordelene et call gir oss på sikt: Dersom du har råd til å tape potten og likevel spille videre vil nok callet i seg selv ha en -cEV på opptil fire bigblinds, men hvis dette hindrer ETT eneste fremtidig re-raise mot et av dine raise, så vil du nesten ha spart dette opp allerede.

Det hele er ganske enkelt når du tenker over det, men veldig få bruker dette, og de som gjør det blir fort stemplet som dårligere spillere. Glem heller ikke at når man spiller med en LAG-spillestil er det en fin linje mellom genialt og idiotisk. De fleste vil nok være bedre tjent med gode gamle tight-aggressive, men forhåpentligvis har artikkelen i alle fall åpnet et par øyner for metagame og det å tenke på at avgjørelsene du tar nå kan påvirke senere potter selv i turneringe