Tekst: BA Kildalen Foto: Raymond Njerve

Dette har skjedd mange spillere uten at de har fortjent stjernestatusen, men dette er ikke riktig for amerikanske Seidel, som har hele 8 gullbracelets å vise til sammen med over 7 millioner dollar i innspilte turneringsgevinster. Vi tok en prat med mannen som startet 2008 med å hente 2.plassen i Aussie Millions.

Det første jeg ville spørre Full Tilt proffen om var hva han synes om rollen sin i Rounders, Dan Harrington sa til meg at du har forklart at å se Rounders var som å se ditt værste mareritt i reprise om og om igjen?
– Hehe, ja det føltes litt sånn da filmen kom ut, jeg likte det ikke. Men i ettertid har jeg skjønt at det å ha vært med i den filmen har gjort at jeg har fått et kjent navn i pokeren, uavhenging av mine seks WSOP titler som jeg har vunnet siden filmen kom ut. Hadde jeg ikke vunnet de hadde jeg fortsatt hatt et kjent navn grunnet filmen og jeg kunne ha dratt nytte av det med sponsoravtaler også videre. Bortsett fra at jeg må se meg selv tape headsupen fra WSOP 1988 til Johnny Chan i reprise så er filmen veldig bra og kanskje den aller beste dramatiseringen av poker på film til dags dato.
Erik Seidel er ikke som alle andre pokerstjerner. Han er meget down to earth og slår villig av en prat om både musikk og poker med de som vil.
– Etter poker er nok musikk min største lidenskap, jeg har nok flere timer de siste årene der jeg hører på musikk, enn timer ved pokerbordet.
Kanskje ikke så rart da Seidel er kjent for å slå ihjel starten av de fleste turneringer med ipoden ved sin side.

Bracelets og rettigheter
Seidel har enda ikke hentet de helt store premiene på over en million dollar, men alikevel har han vunnet over 7 millioner dollar. Hvilke resultater er han mest stolt av?
– Vel jeg har jo 8 titler fra World Series of Poker, den siste jeg vant henger høyt det var en 5.000 rebuy i 2-7 Triple Draw med utrolig mange gode spillere til start. Men den første gangen jeg vant, jeg tror det var i 92, er selvfølgelig den jeg vil huske lengst, fordi det var den første etter fire år med spill i World Series.
Phil Hellmuth har som kjent rekorden med 11 bracelets. Tror Seidel at han kan ta igjen sin han i anntall titler?
– Jeg har tro på at jeg kommer til å vinne flere en 11 WSOP eventer før jeg slutter å spille poker, men jeg er apsolutt ikke så innstilt på å jage bracelets som det Phil er. Han spiller alle turneringer han kan. Ifjor sommer spilte han jo flere ganger to turneringer på en dag og hadde sjetonger som sto og antet ut til han ble slått ut av en annen turnering som gikk pararelt. Slike ting gjør ikke jeg fordi jeg er ute etter å ha så mye edge som mulig for å vinne penger og da velger jeg meg ut turneringer der jeg føler det er verdi, ikke der det er lettest å vinne et bracelet.
Hvilke turneringer spiller du under WSOP da?
– Alle turneringer som har over 5.000 dollar innkjøp uansett spill. Går det en Hold`em-turneirng og et annet spill med samme innkjøp på samme dag så velger jeg den turneringen som har No-limit / Pot-limit format, så lenge innkjøpet er over 5.000 dollar. Jeg synes nemlig at alle spill er bra å spille, men fixed-limit blir kjedlig i forhold til big bet poker som jeg helt klart er større fan av. Jeg liker også de høyere innkjøpene bedre fordi der er det bedre struktur og man får mer rom til å spille poker hele eventen igjennom, spesielt i rebuy turneringene er det bra struktur.

Tror du turneringserier som WPT og EPT vil lansere andre spill en No-limit Hold`em som main eventer?
– Jeg skulle ønske det var tilfellet, men det kommer nok ikke til å skje før poker virkelig har blitt en gammel sport. Akkurat nå er det folk som styrer som kun tenker på penger, og ikke hva som er best for poker som helhet.
Du er jo en som ofte kommer med utspill når det gjelder spillernes rettigheter i store turneringer, kan du dele noen av de tankene med oss?
– Det som er viktig å vite er at akkurat nå spilles WPT, WSOP og EPT turneringer med dyre innkjøp og det er spillerne som betaler. Når finalebordet kommer så filmes dette og sendes på tv. Arrangørene får altså både underholdning og informasjon fra oss spillere, og hva får vi igjen for det? Ofte dårlige strukturer der vi har betalt opp til 10.000 dollar for å spille. Arrangørene tar altså sine 6-8% i rake og selger pokeren til TV og får store inntekter fra reklame også videre. Dette tar de fra oss pokerspillere som gladlig stiller opp med 10.000 dollar og lar arrangører bare utnytte oss. Jeg mener det er viktig å få en forandring på dette. Til syvende og sist burde spillerne fått slippe å betale rake og samtidig få litt mer igjen for å stille opp med 10.000 dollar og skape underholdningen selv. Du finner ingen annen sport der utløvere må betale rundt 150.000 dollar i en sesong og ikke få noe igjen for det når tv og reklameinntekter skal selges. Dette er en av grunnene til at poker er blitt så stort fordi Tv selskaper, arrangører og annonsører vinner på poker. Akkurat nå er det pokerspillerne som gir dem denne edgen ved å ikke stå på for egene krav.

Klubbpoker
Litt inn i intervjuet begynner Seidel å spørre om pokeren i Norge. Jeg forklarer at det spilles billige turneirnger og cashgames på klubber som må ligge lavt med tanke på lovens lange arm.
– Det at dere har klubber fremfor casinoer er virkelig en stor fordel når det gjelder å utvikle dere som spillere, kommenterer Seidel. – Jeg og mange andre spillere fra østkysten er jo produkter fra den ærverdige Mayfair klubben i New York. Det var orginalt en backgammon klubb men poker ble introdusert sent på 80 tallet og vi spilte mer og mer poker.
Hva er det som gjør en klubbatmosfære så mye bedre enn et Casino?
–Du lærer mye mer ved å spille i en klubb fordi det er mer diskusjon og et slags fora der man kan stille spørsmål og diskutere med likesinnende. På et Casino er ikke folk på samme måte, der er det mer snakk om hverdagsting som politikk og kjente pokerspillere samt nyhetsbildet for øvrig. På en klubb får man både dette men også diskusjonen og det er den klart beste måten å lære poker på, foruten å spille da selvsagt.
Den nevnte Mayfairklubben har allerede rukket å bli legendarisk i pokerkretser. For dere som husker vårt intervju med Dan Harrington snakket vi langt og lenge om denne klubben. Hvem var det så som vanket her og senere utviklet seg til å bli store pokerprofiler?
– I tillegg til meg selv så var spillere som Dan Harrington, Steve Zolotow, Noli Fransesco, Howard Lederer, Jason Lester og flere med i denne klubben. Mange av oss var backgammonspillere og har derfor en klar mening om det matematiske aspektet i både poker og backgammon. Det, sammen med at gruppen av navn jeg nevnte her er tenkende spillere, er vel det som kjennetegner Mayfairgjengen best.
Veien fra denne klubben til Las Vegas er en alle disse spillerne har tatt. Hvordan gikk overgangen så fro Seidel?
– Under store deler av 80 tallet var jeg fast spiller på Mayfairbklubben. Det var klart at da man hørte historier om Las Vegas og World Series of poker så ble man fristet til å dra. Det endte med at jeg tok meg turen i 1988. Jeg ville ikke betale meg inn med 10.000 dollar så jeg spilte en rekke satelitter, som var etbords 1.000 dollar satelitter på den tiden. Jeg tapte hele 9.000 dollar og hadde enda ikke plass i turneringen, så jeg endte med å selge en del andeler til venner av meg. Mange av de fra Mayfair hadde en andel i min deltagelse i turneringen. Jeg endte med å ikke ha så veldig stor del av meg selv. Det var kanskje litt kjedlig der og da siden jeg gikk så langt som til headsup kampen, men i ettertid har jeg jo skjønt at jeg aldri ville ha stilt opp hadde det ikke vært for backerne mine.
Nå som startfeltene i Main Event er så store, tror du at du har en sjanse til å vinne turneringen noen gang?
– Sjansen er liten, men så lenge man spiller bedre en resten av feltet så har man en meget god sjanse, og sannheten er at utrolig mange av amatørene er så dårlige at det virkelig er en lukrativ turnering å spille. Problemet er at man må over så mange hindre. Men bygger man opp en stack tidlig så kan man som en god spiller virkelig ha en god sjanse. Se på Allen Cunningham for et par år siden: Han fikk en stor stack i starten og var etter det bare all-in to ganger før finalebordet. Da hadde han AA og nutstraight. Ifjor var det jo Scotty Nguyen og Lee Watkinson som kom langt, så ja det er mulig, men man må ha tur i de riktige pottene forklarer Seidel som vet hva han snakker om.
Du kom jo på et Main Event finalebord elleve år etter at du satt headsup mot Johnny Chan?
Ja og der snakker man om å ha tur i riktige potter. På den tiden begynte Main Event feltet å bli ganske stort, jeg tror det var rundt 400 spillere det året. Jeg hadde endelig lyktes med å komme dypt i Main Event igjen og da vi var fire mann plukket jeg opp AQ og gikk all-in. Dessverre satt irske Padraig Parkinson med AK og jeg fikk det kjedligste bordet mulig, nemlig en mirakel dame i flop etterfulgt av en blank turn og en konge på river. Akkurat der og da var jeg utrolig skuffet. Jeg hadde hatt godt med chips og vært sikret top tre med en blank river der. Jeg så på mine sjanser til å da slå Noel Furlong og Alan Goehring som ganske store. Men jeg får håpe at jeg kan vinne en heldig pott senere og kanskje få en ny sjanse, men med dagens gigant felt så får man heller satse på en HORSE tittel, ler Seidel før vi bytter tema.

Norske aner
Seidel tar selv opp Thor Hansen og Norge DA jeg forteller hvor jeg er fra:
– Thor kjenner jeg selvsagt veldig godt da vi begge begynte å spille fast i Las Vegas på slutten av 80-tallet. Det er få spillere som er mer hygglige en det Thor er kan jeg si deg. Han er en meget god spiller og er nok en av de som har best sjanse til å komme langt i alle HORSE-turneringene. Jeg har møtt han her i Dublin i fordindelse med EPT og det er gøy å se at han har fått seg en sponsoravtale. Forresten, da jeg fortalte min bedre halvdel om at jeg skulle bli intervjuet av et norsk pokermagasin lovet jeg å fortelle at min svigerfar er halvt norsk og har skrevet en bok om en nordmann som dro til USA under den store imigrasjonen tidlig på 1900 tallet.
Etter litt kjapp research før intervjuet fant jeg også ut at Seidel har spilt WSOP finalebord med to nordmenn. Først og fremst nevnte Thor Hansen, men også bridge- og pokerspilleren Tor Helness. Sistnevnte spilte finalebord mot Seidel i 1993, øvelsen var Omaha hi/lo og vårt norske håp kom på en respektabel 5.plass. Hvem vant øvelsen? Joda selvsagt Erik Seidel. Den gangen var innkjøpet 2.500 dollar. I dag ser vi turneringer med 50.000 dollar og flere hver måned med 10.000 dollar innkjøp. Hvor skal dette ende?
- Så lenge folk har penger i dette miljøet så vil det alltid være highstakes cashlag og turneringer. Når Full Tilt arrangerer Aussie Millions i Australia hver januar så avholdes det en 100.000 dollars turnering. Første året dette skjedde kom jeg på andreplass og det var med 18 deltagere. Dette kommer til å vokse de neste årene, og i år var det hele 25 spillere med på denne.
Tror du en lignende event kan komme til World Series of poker?
– Nei, ikke med det første, men en 50.000 dollar No-limit Hold`em event har blitt foreslått og kan kanskje dukke opp et av de neste par årene. Jeg tror en slik event vil trekke rundt 100 spillere. Med det takker vi for intervjuet med Erik Seidel, og avslutter med å nevne at mannen var en av de som startet opp spillesiden Full Tilt Poker, sammen med blant andre hans gamle venn fra The Mayfair Club, Howard Lederer.

Seidel har vunnet 8 WSOP titler :
Year Tournament Prize (US$)
1992 $2,500 Limit Hold'em $168,000
1993 $2,500 Omaha 8 or better $94,000
1994 $5,000 Limit Hold'em $210,000
1998 $5,000 Deuce to Seven Draw $132,700
2001 $3,000 No Limit Hold'em $411,300
2003 $1,500 Pot Limit Omaha $146,100
2005 $2,000 No Limit Hold'em $611,795
2007 $5,000 No-Limit 2-7 TD $538,835

Dette intervjuet stod på trykk i Norsk pokermagasin nr. 2 2008