Las Vegas, 24. februar 2010

Overskriften sier i dette tilfellet alt. Heldigvis er det "bare" snakk om poker, så helt skandale er det ikke.

For å ta turneringen jeg spilte her først. Jeg lå ganske godt an etter dag 1 av NAPT. På dag 2 startet jeg på et bra bord. Det var riktignok 2-3 som rehøynet veldig ofte på bordet, men også to spillere som var svært uerfarne og veldig enkle å lese. Jeg satte de to villbassene på plass og vant chips veldig jevnt og trutt fra start. På et tidspunkt styrte jeg så mye at jeg høynet med hender som 6-7 suited og Q-9 fra UTG. Dette er hender som nesten alltid skal kastes fra tidlig posisjon, men bordet lot meg spille dem. Det var heller ingen ulempe at han som var mest aktiv av de andre på bordet sa han aldri kunne vinne en pott fra meg. Jeg var litt heldig i et par flopper og la press på han så han måtte kaste før river. Han visste selvsagt ikke hva jeg hadde, men sluttet i stor grad å spille mot meg.

Kanskje jeg spilte min beste poker noen sinne de første timene av denne turneringen. Jeg startet med 64k. Etter å ha spilt to blindenivåer var jeg oppe på 170k uten å ha spilt noen store potter. Alt føltes bra, og jeg var i skikkelig kosemodus.

Jeg kom inn i en vanskelig periode. Jeg doblet opp et par shortstacker, og var veldig kortdød i et par timer. Men jeg klarte å holde stacken ved like. I nesten tre timer så lå jeg på samme stack - mellom 150 og 180k. Men jeg synes det er helt greit å holde stacken ved like når jeg ikke får kort. Jeg hadde godt over snittstack og da er det ikke noe å stresse etter.

Så byttet jeg bord. Ikke én gang, men to ganger i løpet av svært kort tid. Første bordet jeg kom til var en drøm. Sykt bra bord. Faktisk så bra at det nesten kunne omtales som et akvarium. Her ville jeg svært gjerne ha spilt så lenge som mulig, men dessverre så ble bordet brutt opp etter bare 20 minutter.

Det neste bordet jeg kom til var veldig mye tøffere. Ikke bare var det mye bedre spillere, men stackene var store. Jeg kom til bordet fortsatt med 170k. Det var to stacker rundt 200k her og flere på rundt 125k. Jeg bestemte meg for å trå varsomt her - i alle fall fra starten av.

Og det gjorde jeg. Jeg satt i rundt en halv time og bare kastet. Jeg var riktignok helt kortdød, men vanligvis ville jeg spilt et par hender her. Men når jeg er ny på et bord så kaster jeg tvilshender for å skape et stramt image.

Dette virket bra. Jeg fikk kast på 4-5 høyninger etter hverandre og hadde vunnet tilbake alt jeg hadde blindet bort og vel så det. Men nå begynte folk og få mistanke.

Spesielt var dette tilfellet for beste spilleren på bordet, Michael (Mike) Binger. Han har spilt inn over 6 millioner dollar i turneringer og er veldig god. Han spilte også mange potter, og han var klart den som var vanskeligst å spille mot.

Vi spilte på blinder 1200/2400 med 200 i ante. Jeg høynet til 5700 i cutoff med rundt 180k i stacken. Hånden var moderate A-8 off suit. Lilleblind kastet, og Mike i storeblind synte. Han hadde rundt 160k i stacken, så jeg ville ikke krige for mye med han. Floppen kom Q-10-4. Mike checket. Her ville jeg vanligvis bydd ut. Men jeg kan jo ikke gjøre det hver gang, og jeg hadde jo ikke noe i nærheten av treff her. Dessuten var det vanskeligste motspilleren på bordet. Så jeg checket bak. Turn var en knekt. Et godt kort for meg. Nå har jeg plutselig to straighdrag da både K og 9 vil gi meg straight. Nå bød Mike ut i front - 8k. Jeg kunne ha valgt å syne her, men de andre trodde fortsatt at jeg var ganske stram (tror jeg i alle fall), så jeg fant ut at jeg her kunne representere A-K. Jeg gikk til 21k. Mike kastet ganske fort, så planen virket.

Jeg fortsatt å spille bra. På et tidspunkt var jeg oppe i 230k og alt så veldig bra ut. Jeg hadde stack og spillet satt godt.

Så fikk jeg mitt første høye par for dagen. Det var høyning fra tidlig posisjon til 6k. Dette var fra største stacken på bordet med rundt 240k. Jeg hadde Q-Q og rehøynet til 17k. Jeg fikk syn fra bigstacken. Floppen kom 9-9-3 med to hjerter. Check til meg som bød 27k. Han synte. Turn 2. Han checker igjen. Potten er allerede nå veldig stor, og motspilleren dekker meg. Under tvil så checker jeg bak for å kontrollere størrelsen på potten. På river kommer en knekt. Han byr 40k i front. Auda. Hva slår jeg nå? A-J i hjerter og andre A-x i hjerter. Tierpar ville han nok ha checket med her. Etter lang tid ender jeg med å gjøre et dårlig syn. Han viser opp K-K. Jeg er misfornøyd med siste synet mitt, men denne potten kunne fort blitt enda dyrere.

Jeg klarer så å få det på med A-Q mot 10-10 i en 160k pott. Jeg er helt sikker på at han har en middels god hånd, men ikke en krutthånd og pusher etter høyning og rehøyning. Han tenker lenge med 60k bak etter at høyningene før var til 5,7k og 16k. Men han synte med 10-10. Jeg traff dama, men det var til liten hjelp da han traff en tier.

Vi spilte på siste blindenivå for dagen (1500/3000 med 300 i ante) da jeg igjen fikk to røde damer, denne gangen på knappen. Mike Binger høynet fra UTG til 8k. Jeg hadde ikke så veldig lyst å spille mot han så jeg gikk til 25k. Han gikk all-in ganske fort med 96k ekstra. Jeg spurte om han hadde A-K. Faktisk så rettet jeg til A-K suited etter to minutter med tenketid. Jeg ville bare ha litt over 30k igjen i stacken hvis jeg tapte denne, noe som ville vært kritisk short. Jeg ble mer og mer sikker på at han hadde A-K, og jeg fant ut at jeg måtte ta denne coinflippen. Jeg endte opp med å syne og han viste som ventet opp A-K. I ruter. Kunne jeg vinne en coinflipp denne gangen? Nei! Han traff et ess i floppen og jeg var short.

Jeg hadde pushet en gang og spilte på 38.700 når jeg var i min neste storeblind. Knappen, en ganske aggressiv spiller høynet til 8k. Lilleblind kastet. Her var jeg veldig i tvil da vi var rett før bobla. Jeg hadde jo lyst på en cash. Men jeg kom frem til at han kunne kaste en del hender da han bare hadde 60k i stacken. Dessuten var jeg fortsatt litt på tilt etter å ha tapt 200k på kort tid. Jeg endte med å gå all-in med K-J i kløver. Han tenkte ikke lenge før han synte med K-5 off suit! Hva? Floppen kom grusomme 7-5-5. Sukk. Jeg fikk et flushedrag på turn, men K på river sendte meg ut av turneringen. Jeg gjorde noe jeg vanligvis aldri gjør og meldte "Well played" til motspilleren. Litt ufin ironi, men jeg tror ikke han skjønte det. Hans svar var i alle fall "I had no choice". Jeg presset frem et skuffet smil og forlot pokerrommet.

Skuffelsen var enorm. Jeg hadde spilt veldig bra poker i to fulle dager. Og så ryker jeg ut rett før pengene etter ikke fullt så bra spill. Jeg trøster meg med at "grinde-spillet", spillet utenom de store pottene, sitter veldig bra. Jeg har helt klart noe å bygge videre på. Bløffene satt som smurt i to dager, og det meste annet stemte. Men jeg trenger øvelse i en ting: Coinflipper. Jeg suger fortsatt på disse! Dessverre så er dette noe jeg ikke helt har lykkes med å finne en treningsmetode på...

Ironisk nok så røyk jeg også ut av High Stakes Poker (HSP) denne dagen. Enda mer fiasko. Og i motsetning til i turneringen så spilte jeg ikke bra.

Det skal dog sies at jeg spilte i fem timer uten å treffe så mye som et par i én eneste flopp. Jeg hadde to pocket par, sjuere og femmere. Og høyeste kort utenom var A-Q. Altså ganske elendig på 5 timer. Når man i tillegg spiller mot det aller ypperste som er av pokerspillere i verden så er det vanskelig. Svært vanskelig. Jeg fikk aldri noe til å stemme og det var helt klart slitsomt.

Hånden jeg røyk ut på har blitt kritisert av mange. Tom "durrr" Dwan høyner UTG med Q-4 i spar. Eli Elezra syner med 8-5 i hjerter. Jeg ser ned på A-Q. Jeg er svært nære på å rehøyne her, men grunnet mye juling tidligere så velger jeg å ville se en flopp og syner. Daniel Negreanu syner med 10-7 i kløver og Gus Hansen henger seg på med 6-3 off suit. Floppen kommer 10-6-3. Det går check rundt. Dame på turn. Gus byr ut 11,1k. Tom syner. Eli kaster, noe overraskende når man ser hånden i ettertid, og så er action på meg. Her kan jeg syne, noe jeg selvsagt vurderte. Men her er jeg ofte best. Ingen har vist interesse på floppen. Det er to straightdrag samt et flushedrag på bordet. De aller fleste kort på river vil være skumle. Potten er allerede på over 40k og jeg bestemmer meg for å satse og høyner til 50k. Overspill? Ja, kanskje. Jeg høyner ikke her for å få bort bedre hender, men for å få bort drag. Jeg trodde faktisk jeg var best. Når Gus går all-in så vet jeg jo at jeg er bak. Han har 6-3 og jeg får ingen hjelp og HSP er et endt kapittel.

Jeg hadde ikke gjort denne høyningen mot alle av de andre spillerne. Men Gus hadde bare et lodd i HSP. Både Dario Minieri, Phil Hellmuth og Gus Hansen uttalte før vi startet at de bare hadde en buy-in. Jeg sa ikke noe om at jeg "kun" stilte med 200k.

I ettertid har det kommet en del kritikk angående at jeg bare hadde en buy-in og at jeg ikke representerte Norge på et bra vis. Når ble poker noe man representerte landet med? Og når det gjelder innkjøp: Ingen andre har hatt baller nok til å stille. Det er helt sikkert bedre cash game spillere i Norge, men HSP er ikke for hvem som helst. Verdien i å spille der er negativ for praktisk talt alle spillere.

Tom Dwan er eneste spilleren som har gjort det bra på HSP av "nye" spillere. De fleste andre, meg inkludert, har slitt. Med de kortene jeg fikk så tror jeg faktisk ikke det finnes en spiller i verden som ville gått i pluss. Hadde jeg byttet sete og kort med Phil Ivey så hadde jeg garantert gått i pluss og han hadde like garantert gått i minus.

Når det er sagt. Jeg traff min noe kone grunnet HSP. Verdien av det overstiger lett de 200k jeg tapte i HSP. Lett! Jeg angrer ikke et sekund på at jeg stilte, og om jeg ikke tar helt feil så kan det få gode følger for meg på andre vis også. Men det er det bare tiden som vil vise...



For de som vil følge mer med på hva som skjer så er jeg på Twitter og jeg har også en side på Facebook:

http://twitter.com/AndreasHoivold

http://www.facebook.com/pages/Andreas-Hoivold-Poker-Player/47299627114?ref=ts