Vicki og jeg kom til Costa Rica for en uke siden fra Panama. Vi har siden da bodd på et «all-inclusive-hotell» og nytt livet. Temperaturen her er nesten som i Norge nå, rundt 30 grader med sol det aller meste av tiden. Det føles faktisk ikke så galt etter å ha vært i Norge og opplevd været der i noen uker!

Her så går en liten turneringsserie som kalles PuraVida Poker Cup. Pura Vida er noe folket her bruker som svar når en spør hvordan de har det. Det betyr noe sånt som «Pure life» (engelsk høre bedre ut her enn et norsk «rent liv» eller noe annet halvrart noe).

Turneringene startet i San Jose, hovedstaden i Costa Rica, og fortsatte her i Puntarenas. Her var det en 300 dollars turnering som jeg spilte først, men jeg røyk ut tidlig mot Alex Brenes som var vel sta med et sjuerpar som traff to outer på river. Jeg spilte også en satellitt til 165 dollar. I denne så røyk jeg også ut tidlig etter å ha floppet Q-Q-3 med A-Q mot 3-3. Tungt å komme seg bort fra sånne!

Natt til i går skjedde det som kjent store ting i Japan. Det gjorde at det gikk tsunami-alarm her i Puntarenas. Det førte til at 10-15 pokerspillere rømte stedet i frykt for å bli skadet. Selv hørte vi ikke noe før et stykke ut på dagen i går. Da var faren betydelig mindre og vi ble ikke evakuert. Men jeg må innrømme at jeg fikk litt frysninger da jeg hørte om det med tanke på hva som skjedde sist det var en stor tsunami...

I går startet altså hovedturneringen. Denne hadde 1500 dollar i innkjøp og skal gå over tre dager. Vi startet med 20 000 chips og blindenivåene er på 60 minutter. En ganske så bra struktur i det hele tatt. Det stilte totalt 112 spillere til start i turneringen.

Det er ikke mange som for meg er kjente her nede. Det er mange svensker, men ingen store navn samt en haug av lokale og amerikanere. Eneste jeg dro kjensel på av disse var brødene Brenes, hvor Humberto er den klart mest kjente. Men også Alex og Eric har gode resultater fra turneringer.

Registreringen her nede gikk veldig tregt. Jeg er nok litt bortskjemt etter å ha bodd i Las Vegas en stund der alt stort sett starter på tiden og de har et ganske bra system. Her skulle vi startet klokken 15:00, men det ble over en times forsinkelse. Jeg ville ikke stå i kø, så jeg ventet til køen var nesten borte med å registrere meg. Det hadde også brødrene Brenes gjort, som var blant de som rømte fra tsunamien. Oppsettet med bordtrekning gjorde at jeg havnet på bord med de andre som registrerte seg inn sent og jeg fikk Humberto direkte til venstre for meg. Litt slitsomt både fordi han er av de beste spillerne her nede, men også fordi han kan prate ustanselig. Også broren Eric havnet på bordet vårt. De andre kjente jeg ikke til, men det var to lokale proffer og en som driver et pokerrom i San Jose. I tillegg til en godt voksen (rundt 60 år?) kubaner som spilte på en måte som ville fått Isildur til å virke som en passiv nit.

Jeg pleier å planlegge å starte rolig i stort sett alle turneringer jeg spiller. Så også her. Det er flere årsaker til dette. De viktigste er at jeg vil lære bordet å kjenne, at jeg vil virke som en stram spiller og at jeg ikke vil risikere for mye i starten. Det fungerte dårlig her. De andre virket stramme og jeg klarte ikke å la være å spille potter.

Det tok ikke lang tid før Humberto begynte å kommentere dette. «You play too many pots» sa han gjentatte ganger, gjerne fulgt av en saftig rehøyning. Jeg kastet stort sett hver gang uten å bry meg for mye om det.

Vi spilte på blindenivå 2 (50/100) da jeg skulle spille min første viktige pott. Jeg hadde vunnet mye små potter og spilte på 23k. Det var kast rundt til meg i lilleblind. Jeg så ned på KK og høynet til 300 (jeg høyner ofte litt høyere når det bare er blindene igjen). Humberto i storeblind synte. Flopp A-9-8. Slettes ingen god flopp for kongepar! Jeg checket og Humberto bød ut 600. Her hadde jeg to planer. Hvis Humberto checket bak skulle jeg ta det helt rolig i resten av potten. Det er liten vits i å bygge pott med nest best hånd hvis du ikke kommer til å vinne den! Men Humberto bød altså ut 600. Da måtte plan B brukes, så jeg høynet til 1500. Plan B viser mer styrke enn å by direkte ut. Jeg fortalte at jeg satt med krutt, eller rettere sagt: Jeg prøvde å overbevise Humberto om det. Det virket ikke helt. Han synte raskt. På turn kom en firer. Ikke mye hjelp i den! Men det forbedret trolig ikke hånden til Humberto så jeg bød ut 3600. Han synte ganske raskt igjen. Det likte jeg ikke, og jeg var nå helt sikker på at han hadde et ess. På river kom en dame. Mange ville nok gitt opp potten her, og det er kanskje fornuftig. Men Humberto hadde 13k bak og jeg hadde 18k bak. Dette overtaket er veldig viktig her og jeg bestemte meg for å fullføre plan B. Så jeg bød 8600. Nok til at Humberto så godt som måtte risikere hele turneringen, men ikke mer enn at jeg hadde nok chips til et comeback hvis han synte. Han tenkte lenge. Han begynte å spørre hvor jeg var fra i Norge og om vi var gale der. Jeg svarte at jeg var fra Kristiansand, og at vi der var veldig gale. Han brukte mer tid og snakket hele tiden med seg selv eller meg. Han endte opp med å kaste etter 6-7 minutter. Puh! Jeg ville ha Humberto på tilt, så jeg viste opp kongene. Han nikket og smilte litt skjevt.

Jeg gikk til første pause med 25 300. Jeg hadde gått på en liten smell med to par mot en tress, men mosen var full av ugler så jeg tapte minimum i potten.

Neste periode gikk ganske rolig for seg. Kun små potter ble spilt og jeg koste meg. De andre spillerne var tydelig redde for å spille mot meg, noe som i to tilfeller var litt dumt. Jeg hadde AA og QQ i storeblind og fikk begge gangene kast til meg. Det som kunne blitt gøye potter ble en gevinst på en stykk lilleblind.

På slutten av nivå 4 (100/200) så gjorde jeg noe jeg gjør med jevne mellomrom. Jeg fikk 2-2 utg. En hånd jeg gjerne kaster, men jeg limpet inn for første gang i turneringen. En til synte før en halvaggressiv spiller høynet til 700. Han gale cubaneren synte også og det var kast rundt til meg. Jeg gikk til 2200 og fikk kast rundt. Å syne her fra utg er noe jeg gjør med en plan. Får jeg bare syn rundt så er det helt ok. En billig flopp som jeg stort sett alltid kaster på hvis jeg ikke treffer er et godt alternativ. Et bedre alternativ er det som her skjedde. Hvis noen høyner, og spesielt hvis det er noen aktive spillere så er det ganske effektivt å høyne igjen. «Alle» har nå hørt om å synes fra utg med AA for så å rehøyne hvis noen høyner deg. Derfor fungerer det ganske godt å spille på denne måten, spesielt mot litt svake spillere.

Til middagspausen gikk jeg med 35.300. Økning fra forrige pause er alltid bra, så jeg var godt fornøyd!

På de neste to nivåene så bløffet jeg litt for mye. Men ingen stoppet meg, og siden jeg ikke fikk kort så måtte jeg jo bløffe. Eller hva? Noen av bløffene kommer da jeg går fra å ha hatt en hånd jeg tror har vært best eller har håpet var best til å bli hender der jeg innser at jeg er bak og at bløff er eneste måten jeg kan vinne dem på.

Neste pott et et lite eksempel på det. Vi spilte på blinder 150/300-25. Det var høyning fra tidlig posisjon til 750 fra samme halvaggressive spilleren som høynet når jeg synte med toerparet fra utg. Det var kast rundt til meg i storeblind. Jeg hadde 10-9 i ruter og synte. Floppen kom Q-10-7 med ruter dame. Ikke helt galt. Her er flere bakdører åpne og jeg har et par. Jeg checket og synte deretter hans bud på 1100 i håp om at jeg var best. På turn kom en svar femmer. Jeg checket igjen og han andre bød ut 2500. Nå tror jeg ikke lenger hånden min er best. Jeg sitter på over 40k og han har bare 15k bak. Jeg går til 7500. Mer enn jeg normalt ville bydd, men bordet er litt skummelt, så jeg «beskytter hånden min», eller rettere sagt: Det skal se ut som om jeg beskytter hånden min. Han tenkte et par minutter før han kastet. Jeg tok ned enda en fin pott med det som trolig var nest best hånd og jeg var veldig fornøyd med det.

Til dagens siste pause gikk jeg med 58 375 i chips. Hyggelig!

 

I de to siste periodene så fortsatte jeg å spille aktivt.

På siste blindenivå for dagen, 400/800-100, så høynet Diego, han som driver et pokerrom, til 2000. Jeg så ned på 10-10 og gikk til 5500. De andre kastet. På flopp Q-Q-3 så bød han ut 9500 i front. Jeg visste han ikke hadde noen dame og ei heller AA eller KK. Jeg var derimot ganske sikker på at han hadde JJ. Han hadde hatt denne hånden flere ganger før og spilte den på rare måter. Jeg vurderte kast et øyeblikk, men han hadde 22k bak og kunne fortsatt kaste hvis jeg fikk han til å tro at han bare hadde to outs. Så jeg høynet til 26k. Han tenkte lenge, og det så ut som om han holdt på å kaste opp. Etter en lang pause kastet han. Han sa etterpå at det var nettopp JJ han hadde. Han var forbannet på seg selv for måten han hadde spilt hånden på. Han skulle ha check-raiset meg all-in, men bød i stedet ut. Han trodde han var best, men som han selv sa: Hvis han tok feil så var han så godt som død, og han ville ikke risikere turneringen på å syne seg inn i en slik situasjon. Det var nettopp det jeg også håpet på at var tilfelle.

Jeg sluttet dagen med 76 750 i chips. Godt over snittet som var rundt 46k. Jeg hadde en veldig hyggelig spilledag der det meste satt som det skulle. Forhåpentligvis vil dette fortsette i dag!