Kristiansand (Nei, ikke Las Vegas), 1.februar 2011

Denne bloggen vil ikke engang handle ompoker, så hvis du er på jakt etter analyse av hender og pokersnakk,så kan du slutte å lese nå! Faktisk vil ikke denne bloggeninneholde så mye mer enn en statusrapport for en viss AndreasHøivold.

Som de fleste kanskje har fått med segså reiste jeg for å spille High Stakes Poker 3. november 2009. Detgikk ikke så bra, men jeg endte opp med å finne denberømte/beryktede kjærligheten. Jeg giftet meg alt, alt for fort ogbegynte å planlegge fremtiden i Las Vegas. Jeg kjøpte leilighet,bil og alt mulig annet man trenger for å etablere seg og sendte innsøknad om oppholdstillatelse. Jeg tenkte at alt skulle gå i orden.Jeg er jo en relativt ufarlig og snill person som ikke vil gjøre noegalt i USA, eller andre steder for den saks skyld. Men det skulleikke være så enkelt.

I april 1994 kjørte jeg fra Venneslamot Kristiansand. Klokken var rundt ett på natten. Det var da jegpleide å kjøre hjem fra Vennesla, så det var ikke noe uvanlig meddet. Det som skjedde på slettene ved Sødal skulle forandre livetmitt. Jeg frontkolliderte med en annen bil og begge bilene holdtmellom 70 og 80 km/t i kollisjonsøyeblikket. Det ble fatalt forkvinnen i den andre bilen. For meg ble det bare nesten. Jeg knustekroppen totalt.

For å ta kortversjonen: Venste arm varhelt knust, både underarm, overarm og ledd. Høyre ben gikk opp ogknuste ribbena på høyre side og punkterte lungen der. Ansiktettraff rattet på bilen og bøyde det. Jeg hadde flere brudd i kranietog ansiktet hadde flere kutt på 3-5 cm. Men alt dette merket jegikke noe særlig til annet enn at det var grisete. Venstre kne bleslått inn mot meg og gjennom hofteskåla. På veien traff detvenstre testikkel som var blåsvart i en måned etterpå. Lårbeinetgikk opp i ryggen og påførte den et par brudd. Smerten i hofta varhelt uutholdelig. Jeg var helt sikker på at jeg kom til å dø ogønsket å bli skutt på stedet.

3 måneder tilbrakte jeg på sykehus.Ytterligere 6 måneder i rullestol før jeg kunne bevege meg rundtved hjelp av krykker. Jeg var gikk fortsatt på krykker i mai 1995 davar det klart for rettsak etter ulykken. Jeg ble dømt for å hakjørt for fort med den konsekvens at sjåføren i den andre bilenomkom. Jeg ble dømt for uaktsomt drap. Jeg skulle etter planenstarte på politiskole, men endte i fengsel i stedet. Et dårligbytte!

Dommen fra 1995 gjør at jeg ikke i dagfår oppholdstillatelse i USA. Jeg kunne oppholde meg i USA undersøkeprosessen. Jeg fikk avslag i november. Jeg anket og jeg kunnefortsatt holde meg i USA. Men jeg har fortsatt veldig mye galt medkroppen og måtte reise hjem for å dra inn på sykehuset her.Dessverre så var tilstanden så gal at de ikke turde å gjøre noe.Så jeg har reist til Norge uten mulighet til å reise tilbake tilUSA der jeg har både kone, bolig og alt annet. Litt slitsomt,faktisk!

I påvente av svaret på anken så harjeg bestemt meg for å ta en liten pause fra pokeren. Ikke fordi jegikke vil spille, men jeg skal gjøre noe jeg kanskje aldri fårsjansen til igjen: Bryllupsreise rundt jorden en god stund. Hvorlenge vet jeg ikke helt, men trolig rundt 3 måneder. Reisemål erheller ikke bestemt. Men vi møtes trolig på Bahamas og tar detderfra. Jeg kommer muligens til å blogge noe fra turen. Jeg vet ikkeom pokerspillere er interessert i å høre om lange bryllupsreiser.Er dere det?

Noen lurer sikkert på hvordan det gårmellom Vicki og meg. Vi hadde bryllupsdag 29. november og ting gårbedre enn noen gang. Jeg må innrømme at det ikke hele tiden harvært en dans på roser. Men hvem kan med hånden på hjertet si atde aldri har hatt problemer i sitt ekteskap? Vi tok en sjanse oggiftet oss etter svært kort tid. Galskap: JA!!! Men jeg er særdelesfornøyd med at jeg tok sjansen. Jeg har en fantastisk kone som jegser veldig frem til å reise på tur med!

Til sist vil jeg bare anbefale RoyKvatningen bok «Thor Hansen: Usensurert» til de som ikke har lestden (er det noen?). En flott bok om en enda flottere person. ThorHansen er en supermann uten sidestykke. Og historien om livet hans eret must å lese, både for pokerspillere og for alle andre!

-Andreas Høivold